Da kirkeklokkene ringte julen inn, var det ti år siden den profilerte Venstre-politikeren fikk sitt livs største sjokk. Det som skulle bli en helt vanlig og tradisjonell julefeiring, endte i et kaos for Marie Fangel, hennes ektemann Eigil Thorsen og resten av familien.

Fikk en følelse

– Som vanlig var alle samlet lille julaften for å pynte treet. Jo kom også og hadde med julegaver til alle. Til Eigil og meg overrakte han en god Amarone-vin. Den ligger fortsatt urørt i kjelleren...

Marie Fangel har i ettertid tenkt mye på hvordan sønnen tok avskjed den kvelden. Måten han sa «ha det, mor» på, var ikke på en sånn måte at de skulle ses neste dag. Der og da tok Jo avskjed for siste gang.

Fikk tekstmelding

– Klokken ti julaften fikk vi en tekstmelding fra Jo hvor han spurte om Eigil (kjent fastlege, red.anm.) kunne komme innom hybelen på Strandveien. Grunnen var at Jo ikke følte seg helt vel.

Men da ekteparet kom ned, ble de møtt av en låst dør. Etter mye om og men, fikk de tak i noen som kunne hjelpe. På hybelen fant de avskjedsbrevet fra Jo.

Forferdelig

Marie Fangel leter etter ord når hun skal beskrive det hun opplevde.

– Alt gikk i svart. Da var jeg glad at Eigil var med. Som lege er han vant med slike situasjoner. Han tenkte rasjonelt, fikk varslet politiet som igangsatte leteaksjon etter Jo.

Resten av julaften og hele høytiden karakteriserer Fangel som forferdelig. Alle var i sjokk – også Jo sin far, Christian Fangel, som hadde tatt turen nordover denne julen. Først ved midnatt ble ribben satt i ovnen. Om natten spiste familien det som skulle ha vært måltidet hvor alle var samlet og glade.

Nøkternt brev

Marie Fangel husker at avskjedsbrevet var nøkternt:

– Jo forklarte hvordan hans verdier skulle fordeles. Han sa ingenting om hvorfor han valgte å forlate oss.

Mammaen erkjenner at sønnen var deprimert, hadde vært det lenge og at han fikk hjelp. Men de fikk ingen forvarsel om hva som var i gjære.

– Nedturen startet etter at Jo var utvekslingsstudent i Bolivia. Da oppholdet var over, kom en annen Jo hjem. Han var oppgitt over måten indianerne ble behandlet av lokale myndigheter. Det gikk veldig inn på ham.

Bli kunstner

31-åringen var en periode student, men jobbet som renholder på stefarens legekontor. Marie Fangel håpet lenge at han skulle utvikle talentet sitt som kunstner. Slik ble det ikke.

To av hennes kjæreste minner etter sønnen, er en liten skulptur og et bilde som begge har en sentral plassering i hjemmet.

– Det er selvsagt mange ting – gjenstander og bilder – som vi har tatt vare på. Men alt er lagt bort – av alle steder – i en vugge...

En vakker lykt

Sønnen, som ble funnet i sjøen ved Sørjeteen tre måneder etter at han forsvant, er gravlagt på Elverhøy. Marie Fangel og Eigil Thorsen, som fikk hjerteinfarkt noen uker etter den skrekkelige opplevelsen, lette lenge i sjøkanten på Vannøya før de fant stenen som skulle plasseres på graven.

– I god tid før jul henger vi opp en lykt som lyser for ham. Besøket på kirkegården hører med – både for å minnes og fordi Jo fortsatt er en del av oss i høytiden.

Veldig takknemlig

Ti år etter sønnens bortgang takker Marie Fangel – enda en gang – alle dem som involverte seg i letingen etter Jo.

– Mannskapene fra politiet, Røde Kors, Norsk Folkehjelp og alle de hundrede frivillige – kjente og ukjente – som deltok i søkene. Alle ofret julefeiringen. Det er noe vi alltid vil huske.

– Jeg husker også begravelsen som noe vakkert – kanskje fordi det gikk tre måneder fra Jo forsvant til han ble stedt til den siste hvile. Det gjorde at vi var mer rasjonelle og kunne bidra til at alt foregikk i Jo sin ånd.

Tar vare på

Også årets julefeiring vil bli spesiell for Marie Fangel:

– Men vi gjør det vi alltid gjør. Vi startet med å markert Lucia-dagen med 24 gjester til lunsj. På selveste kvelden er familien samlet. Det er viktig – spesielt for oss – å ta vare på minnene. Ikke minst de gode. I det inngår selvsagt Jo – den glade gutten min, sier Marie Fangel.