I 2011 startet den internasjonale skolen opp i Breivika. I dag, fem år senere, er 65 barn fra hele verden elever ved skolen.
– Men det er viktig å forstå at dette ikke er en skole for utlendinger. Det er en internasjonal skole – også for norske barn, forteller rektor Tonje Hofsøy.
Rektoren har vært med siden starten. Da hun ble introdusert for skolen kjente hun ikke særlig til prosjektet. Men da hun fant ut hva den pedagogiske læremodellen deres går ut på, falt hun pladask.
– Slik vi jobber her har jeg villet jobbe i hele min karriere, sier Hofsøy som tidligere jobbet i den offentlige skolesektoren.
Les også: Sjekk hva den nye skolen skal hete
Internasjonalt miljø
Hun forteller at det har vært fem år med mye latter, men også mye arbeid. Hun legger ikke skjul på at det har vært noen økonomiske bekymringer.
– Men vi er ikke der nå. Nå har vi en sunn økonomi, med et investeringsbudsjett som legger gode rammevilkår for i alle fall de neste 4 årene, sier Hofsøy.
Hensikten bak å starte opp skolen var å gjøre Tromsø med attraktiv for utenlandsk arbeidskraft. Denne tanken holder de fremdeles på.
– Det er en stor internasjonal arbeidsstokk i Tromsø, og å tenke i den retningen er viktig. Som lederen i NHO, Kristin Skogen Lund sa på NHO-konferansen i år, er det viktig å se forbi det å bygge Norge på oljepenger. Det er gründernes tidsalder nå, og vi går mot et verdensmesterskap – ikke et kretsmesterskap, siterer Hofsøy henne og legger til:
– Jeg sier til foreldrene her at de investerer i fremtiden til deres barn og fremtiden til Tromsø.
Hun mener det er viktig at barn får en bredere kulturforståelse og gode språkkunnskaper i ung alder.
– Å ha en internasjonal grunnskoleutdanning gjør deg meget sterk i senere utdanning, mener rektoren.
Gode språkkunnskaper
De yngste elevene ved skolen er seks år gamle. Rektoren synes det er imponerende å se hvordan de veksler mellom engelsk og norsk.
– Jeg tror det er fantastisk med et så internasjonalt skolemiljø. Når man skal lære et nytt språk, er det viktig å høre og snakke språket hver dag. Det får de gjøre her, både de norske elevene og de utenlandske elevene, sier Hofsøy.
I dag er omtrent 60 prosent av elevene fra utlandet. I tillegg finnes det lærer fra hele verden, blant annet fra Guatemala og Filippinene.
– Nå ser vi veldig lyst på fremtiden. Å bygge opp en ny organisasjon er ikke en dans på roser, men nå har vi laget et grunnlag som er stødig. Vi har meget stabile arbeidstakere som ønsker å bo og jobbe i Tromsø, sier rektoren.
Hun er glad for at elevene får lære å kjenne lærere fra hele verden.
– Det er viktig å hente lærerkrefter fra andre kulturer. Det gjør at kulturforståelsen settes mer på prøve.
