Det er det grønne skiftet som er temaet for debatten mellom Schjøtt-Pedersen og Knag Fylkesnes.
- Norsk oljeindustri er den meste beskattede av alle næringer i verden. Vi betaler 78 prosent skatt, i tillegg til Co2-avgift. Vi har kuttet enormt i utgifter, og takket være CO2-avgiften har vi siden 90-tallet kuttet i utslipp det som tilsvarer biltrafikk for 750.000 biler, sier Schjøtt-Pedersen.
Fylkesnes lot seg ikke overbevise.
- Du er ingen foregangsmann når det kommer til det grønne skiftet, Schjøtt-Pedersen. Du nevner beskatningen av næringa, men sier ikke noe om alle særordningene til oljeindustrien, og hvor gode kår den har, sier han
- Tøvprat! Det der vet du er tøvprat! Kommer det tilbake fra den tidligere AP-statsråden.
- SV har hatt klimaministeren 8 av de 10 siste årene, og dere har fått til mye. Så jeg synes ikke du skal briske deg så mye som du gjør nå, sier Schjøtt-Pedersen.
- Ikke politikernes rolle
Til tross for et fullspekket program med profilerte navn fra politikk, akademia og næringsliv ble det ikke et voldsomt oppmøte på Verdensteateret når Nordområdene skulle diskuteres i regi av Arctic Frontiers. 61 personer tok turen da inkludert de rundt 13 deltakerne og 5-6 arrangørene.
Programmet besto av to debatter og to innledninger. Første debatt for kvelden handlet om fremtidsnæringer for Nord-Norge.
Jonas møtte folket - men rakk ikke lytte til dem
Mens de fleste er enig om at det meste av Nord-Norges fremtidsnæringer lå i havet, ønsker ikke byråd for byutvikling, Ragni Løkholm Ramberg, å mene noe om hvilke næringer som vil prege fremtiden.
- Det er ikke politikernes rolle å vedta hva som skal være våre fremtidsnæringer. Vår oppgave er å tilrettelegge for utvikling av næringene, men også å være en bremsekloss for å sikre bærekraftighet. I Nord-Norge har vi satset alt for mye på olje. Det har vist seg å være feilslått, og nå er vi sårbar når oljeprisene synker, sier Ramberg.
Direktør i Nergård, Tommy Torvanger, mener også oljefokuset har vært for stort under årets Arctic Frontiers.
- Det er mye olje og gass på programmet. Fiskeri er fremtidsnæringa. Derfor synes jeg også politikerne må ta foten vekk fra bremseklossen, som Ramberg nevner. La næringen få utvikle seg, uten at politikerne skal sette en bremse hele tiden, sier Torvang.
Smalt mot regjeringen
Forsker ved Universitetet i Tromsø, Berit Kristoffersen, var en av få nordmennene som snakket på klimatoppmøtet i Paris i desember. Hun holdt en innledning mellom debattene hvor hun kritiserte Norges innsats for å bekjempe klimaendringene, og i et eget innlegg, pekte hun på manglende ambisjoner fra den sittende regjeringen.
- Klimaminister (Vidar) Helgesen og oljeminister (Tord) Lien er passive. Satt på spisen har de sagt at det er markedet som skal bestemme når vi skal ha et grønt skifte. Det er for passivt når vi har en klimaminister som prater om at vi ikke skal ha dårlig samvittighet for at vi har store gassreserver å tilby. Jeg tror ikke Helgesen inspirerer mange unge til å brette opp ermene og ta i et tak for å stoppe klimaendringene. Vi har kunnskapen, men gjør lite i Norge, sier Kristoffersen avslutningsvis.
Ungdomsskoleelevene imponerte forskerne
Det grønne skiftet
Daniel Skjeldam, som er administrerende direktør i Hurtigruten, startet debatt nummer to med å videreføre kritikken til Kristoffersen.
- Nå har jeg nettopp deltatt på klimamøtet i Paris som representant fra næringslivet. Der snakket man om det grønne skiftet. Og internasjonalt ser vi et fokus på klima og det grønne skiftet. Men det har ikke vært et tema på noen av konferansene jeg har deltatt på i landsdelen det siste året, sier Skjeldam.
- Både politikere og næringsliv har et samlet ansvar om å finne tiltak som fungerer, slik at vi kan få et grønt skifte i Nord-Norge, sier han.
Rapporterer hjem til Canada