– Å bli tvangsevakuert er ikke det samme som å flykte, sier Gunnar Pedersen, lektor i historie ved Tromsdalen videregående skole.
– Jeg registrerer at enkelte og en viss filmskaper mener vi er historieløse i flyktningdebatten fordi vi selv har følt på kroppen hvordan det er å være flyktninger i Nord-Troms og Finnmark. Men det er helt feil, legger han til.
Tvangsevakuert
Pedersen mener man tukler med viktige begreper om man sier at de som ble tvangsevakuert under kriger var flyktninger.
– Mine foreldre ville slettes ikke dra fra Nord-Troms. Særlig min mor som på tiden var gravid med meg ville bli igjen. De ble tvangsevakuert av den tyske hæren som skulle brenne ned Nord-Troms og Finnmark.
Lektoren har en kopi av brevet med evakueringsordren hans far mottok november 1944 av «Ortskommandantur» i den tyske hæren og lensmannen på Skjervøy. Der står det følgende:
«Rømningsordre: De blir herved oppfordret til straks å forlate Nordreisa. De har å innfinne Dem samt Deres familie med 1- personer til avtransport ved evakueringskontoret i Sørkjos Hotell den 9.11.1944 inntil kl –»
Kun nazistene flyktet
Lektoren mener tvangsevakueringen ikke kan sammenlignes med dagens flyktningsituasjon.
– Når du flykter er det en avgjørelse du selv tar ut ifra gitte vilkår. Når man blir tvangsevakuert blir man flyttet mot sin vilje, og i dette tilfellet av den tyske hæren, forklarer Pedersen.
– De eneste som flyktet fra nord under krigen var de som dro under den frivillige evakueringa høsten 1944. Det var i hovedsak NS-folk og nazisympatisører fra Finnmark. Resten av befolkningen i nord var på ingen måte redd for å bli frigjort fra nazistene av russerne, legger han til.
Mye feil historiefortelling
Ifølge ham er det mye som fremstilles feil om Nord-Norge fra 2. verdenskrig.
– Det er ikke sånn at absolutt alt ble brent under krigen. Det er flere plasser i Øst-Finnmark tyskerne ikke rakk brenne før russerne kom. I Bugøynes i Finnmark ble ingenting brent fordi den tyske offiseren gikk imot ordre fordi han mente at det var ”under hans offiserære” å brenne bygda, forteller Pedersen.
– Hvorfor kjenner ikke folk til denne delen av historien?
– Nei, det aner jeg ikke. Man lærer det i historietimene i skoleverket, og det er nevnt i lærebøkene. Jeg lærer dette selvsagt til mine elever også, påpeker lektor.
Fint med presisering
Filmskaper Knut Erik Jensen som hevdet Nord-Troms og Finnmark hadde flyktninger under krigen, gir Pedersen rett i at det er vanskelig å skulle bruke riktige begrep.
– Det kan være Gunnar Pedersen har helt rett i dette om flyktninger. Men det er snakk om mange ulike kategorier. Noen evakuerte frivillig, noen under tvang, noen ble igjen, mens andre dro til fjells. Hva skal man kalle alle disse gruppene? Etter krigen var det et begrep som lød «flyktninger i eget land». Da har man kanskje dratt alle over en kam? Uansett er det bare fint om Pedersen kan presisere dette, sier Jensen.
