Tirsdag har byråd for byutvikling, Ragni Løkholm Ramberg invitert utbygger Bjørn Eiendom, administrasjon og politikere til et møte om byggeplanene på Stakkevollveien (se faktaboks). Det gjør hun før byrådet tar skal ta sin endelige beslutning 4. februar. Utbygger mener imidlertid at det eneste riktige er å legge planene ut til offentlig ettersyn tross administrasjonens motsatte syn.

Bolig og næring

Bjørn Eiendom startet arbeidet med å utvikle det gamle industriområdet mellom Stakkevollveien og Tromsøysundet til bolig og næring i 1992. I 1998 stemte Arbeiderpartiet og Rød valgallianse for og Høyre og de andre partiene mot boliger på sjøsiden, og ville at området bare skulle forbeholdes industri. Konsekvensen ble at det ikke skjedde noe.

Kommunen laget en ny overordnet kommunedelplan i 2010 hvor det ble fastlagt rammer om bymessig utvikling av området. Etter hvert har det kommet brannstasjon, politihus, Kræmer Brygge og Trofi Teknopark langs Stakkevollveien, Nordøya Sjøfront og Norgesgruppen har også planer om bolig og næring.

Bjørn Eiendom begynte arbeidet med en ny plan for Bjørnstrand i 2008 og leverte inn sitt forslag i 2014 med revidert forslag i 2015 etter en lang forutgående prosess med kommunen.

– Våre planer går ut på å bygge boliger i kombinasjon med næringsvirksomhet i tråd med kommunens plan fra 2010. Men kommunen snakker allerede nå om å revidere denne, og det har kommet signaler om at vi da må begynne planleggingen vår på nytt. Det er ikke realistisk, sier Eric Lawrence Wiik, styreleder i Bjørn Eiendom.

Sikt og åpenhet

Han mener prosjektet både er i tråd med kommunens rammevilkår og viktig for byutviklingen langs Stakkevollvegen, og mener det blir feil at administrasjonen vil stanse det nå, før det kommer på høring.

– Vårt prosjekt tar hensyn til siktlinjer, åpenhet og utsikt, med en boligmiks som er etterspurt. Dette er en stor forbedring av et område som har vært lukket for allmennheten de siste 50 årene. Det er av stor viktighet for Stakkevollveien, miljøet, kommunal økonomi og boligbyggingen, derfor taler alt for at det tas grep og at planen sendes på offentlig ettersyn. Administrasjonens fagnotat inneholder så mange feil og uklarheter at det må anses som et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag for byrådet.

Juridisk betenkning

Byutvikling mener prosjektet er problematisk både med tanke på byggehøyder og bebyggelsesstruktur, og at det ikke «tilrettelegger for god kommunikasjons med omgivelsene». Utbygger vil legge næringsbyggene ved Stakkevollveien og boligene ned mot sjøen.

– Dersom kommunen er i tvil om prosjektet, hvorfor kan ikke planforslaget legges ut til høring? La tromsøværingene sammen med sektormyndighetene være med å bestemme hvordan byen skal ut, sier Wiik.

Han får juridisk støtte for sitt syn. Et notat han har fått utarbeidet av blant andre tidligere byrådsleder Stian Berger Røsland i Oslo, som nå er advokatfullmektig i Selmer, konkluderer med at ingenting taler imot at Tromsø kommune kan legge planforslaget ut til offentlig ettersyn.

Mister mulighet

– Etter en bred, omfattende og demokratisk høringsprosess om planen, vil Tromsø kommune kunne få bekreftet sin skepsis til planene i reguleringsforslaget. Alternativt vil det i en slik prosess fremkomme argumenter, vurderinger eller forslag som ikke har vært vurdert eller tatt hensyn til fram til nå. I så fall kan planen bearbeides videre, forbedres og foredles, i tråd med nye opplysninger. Den skepsis man ser på det nåværende stadium i planprosessen, vil dermed kunne fremstå annerledes på et senere trinn i prosessen. Stanses prosessen nå, avskjæres imidlertid denne muligheten og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter med interesser og synspunkter på planforslaget mister muligheten til å debattere det, konkluderer advokat Martin Bogstrand Sørensen og Røsland.

– En slik høring er uforpliktende og vil opplyse saken. Det vil være i tråd med det Ragni Løkholm Ramberg etterlyser på Facebook, legger Eric Lawrence Wiik til.