Nå kan Hansen kalle seg legespesialist i rus- og avhengighetsmedisin. Dermed har rusmedisin fått en egen spesialitet på linje med for eksempel kirurger, indremedisinere og psykiatere.

Mange års kamp

– Dette vil hjelpe oss på rusfeltet med å rekruttere flere leger. Dersom man ikke har mulighet for å bli spesialist, er det ikke så attraktivt for unge leger å satse på dette feltet, sier den ferske spesialisten i rus- og avhengighetsmedisin på Psykisk helse- og rusklinikken og Ruspoliklinikken ved UNN.

Arbeidet med etablere en egen spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin startet i 1999, men ble avvist fordi man mente at spesialister i allmennmedisin, psykiatri og indremedisin kunne dekke rusfeltet med legetjenester. Etter mange år med faglig og politisk arbeid ble det i november 2014 gjennomslag for at rusfeltet fikk egne spesialister.

I desember samme år søkte Minna Kuoppamäki Hansen om godkjenning, sist torsdag fikk hun tittelen spesialist. De nye spesialistene skal kunne brukes i både tverrfaglig spesialisert rusbehandling, men også i psykisk helsevern, akuttmedisin og indremedisin.

Tverrfaglig samarbeid

– Norge er først i Europa, om ikke først i verden, med legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin. Dette er stort for oss leger og noe vi har ventet på lenge. Vi har flere leger hos oss som også vil søke i løpet av 2016 for å bli godkjent som spesialister.

– Hva betyr det for Helse Nord med deg som spesialist i rus- og avhengighetsmedisin?

– Jeg håper det medfører at pasientene får bedre kvalitet på behandlingen og økt pasientsikkerhet når vi har fått økt kompetanse. Jeg håper det gir bedre tverrfaglig samhandling med somatikk og psykisk helsevern. Vi kommer ikke langt hvis vi ikke også tar hensyn til depresjoner og andre lidelser.

LES OGSÅ: Gir seg som styreleder i Helse Nord

Hansen og hennes kolleger jobber blant annet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR), som betyr å behandle pasienter med opioidholdige legemidler for å redusere avhengigheten av blant annet heroin og morfin. I Nord-Norge er det mellom 500 og 600 LAR-pasienter, flesteparten i Tromsø og Bodø.

Avhengigheter

– Ruslidelser defineres som en kronisk sykdom, det betyr at man kan bli rusfri, men faren for tilbakefall er til stede lenge. De fleste LAR-pasientene blir rusfrie og målet er at behandlingen gir dem økt livskvalitet.

LES OGSÅ: Nå kan pasienter selv velge behandlingsmetode

Også alkohol- og spilleavhengige utgjør en betydelig andel av pasientgruppa.

– Alkoholavhengige er en stor gruppe som i for liten grad kommer til behandling. Det er litt lettere å dekke over alkoholproblemer fordi alkohol er legalt. Vi gir også poliklinisk tilbud til familier som har problemer med rus og/eller psykisk helse, og som har barn under skolealder, sier Minna Kuoppamäki Hansen.