Nå er det like mange samer i Tromsø som i Karasjok

Ny forskning viser at det kommer stadig flere bysamer.

TRADISJON: Maien Somby og Aleksandra Fredriksen i kofter fra Karasjok og Porsanger har vokst opp med feiring av Samefolkets dag på rådhuset i Tromsø. Foto: Linn Blomkvist 

nyheter

I den nye boken ”City Saami. Same i byen eller bysame?” kommer det fram at flerkulturelle byer har gjort det enklere å være same i Norge.

Fra 1989 og fram til i dag har Samemanntallet økt fra 5512 til 15356 personer. Siden 2005 har antall registrerte i samemanntallet nær doblet seg i Alta og steget med 40 prosent i både Tromsø og Oslo.

Til sammenligning har det stått helt stille i Kautokeino og gått ned med 2,3 prosent i Karasjok. I dag er det derfor nesten like mange samer i Samemanntallet i Alta og i Tromsø som i Karasjok. Av manntallets drøyt 15000 medlemmer, bor hver tjuende person i Oslo.

Det kommer fram i en forskningsartikkel skrevet av Stig Brøndo ved Universitetetet i Tromsø.

LES OGSÅ: Ordfører Aarbakke sier ja til samisk utfordring

Urbanisering

Samemanntallet har aldri vært større enn det er nå og flerkulturelle byer pekes på som en viktig faktor for det, siden økningen er størst i byene.

– De største byene i Norge har gjort det mulig for flere å kunne utvikle og praktisere sin identitet som same. Derfor ser vi også den største økningen i den samiske befolkningen i byene. Ikke fordi de får flere barn, men fordi det er stadig flere som utvikler en samiske identitet i byene, sier Torill Nyseth, professor i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging, UiT Norges arktiske universitet.

LES OGSÅ: Flere unge samer flytter ut av samiske områder

I den nye boken ”City Saami. Same i byen eller bysame?” presenterer Nyseth og Paul Pedersen ny forskning som viser at stadig flere samer over hele Skandinavia finner en samisk identitet i byene.

– Byene er sentrale arenaer for utdanning av samisk ungdom, for samisk forskning og politikkutvikling. Byene har blitt et møtested for en stadig mer mangeartet samisk befolkning, og de har blitt sentrale premissleverandører i fornyelsen og endringen av samisk identitet, sier Paul Pedersen, prosjektleder for forskningen som nå har blitt samlet mellom to permer.

Vekker

Urbaniseringen av den samiske befolkningen har ifølge forfatterne skutt fart særlig etter 1980. Årsaken er både at mange samer har flyttet til byene og at et stadig voksende antall innbyggere i byene gjenoppdager sin samiske bakgrunn og ønsker å identifisere seg som samer.

Det siste kjenner Kajsa Kemi Gjerpe seg igjen i.

– For meg var det å flytte til byen en vekker i forhold til min samiske identitet, sier Gjerpe.

Oppvokst i Karasjok hadde Gjerpe samisk som morsmål, undervisningsspråk og hadde samisktalende venner.

– Hjemme var jeg som alle andre, og min samiske identitet var så opplagt at den ikke var noe tema. Det var først da jeg flyttet til Trondheim for å studere at jeg ble bevisstgjort min samiske tilhørighet, sier Gjerpe.

LES OGSÅ: Dette skjer på samefolkets dag