Influensaen er på vei nordover

I løpet av de neste ukene kan man forvente at flere vil bli influensasyke.

  Foto: Tom Benjaminsen

Vaner som kan forebygge influensa
  • God hånd- og hostehygiene forebygger smitte.
  • Bruk papirlommetørkle foran munn og nese når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet etter bruk. Vask deretter hendene.
  • Bruk albukroken når du må hoste eller nyse og ikke har papirlommetørkle tilgjengelig.
  • Vask hendene ofte og grundig, spesielt når du har vært ute blant folk.
  • Hånddesinfeksjon med alkoholholdige midler er et alternativ når håndvask ikke er mulig, for eksempel på reise.
  • Kilde: Folkehelseinstituttet

INFLUENSAPASIENTER: Smittevernoverlege ved UNN, Torni Myrbakk opplyser at de har noen innlagte influensapasienter nå, slik som de har hver sesong.   Foto: Ronald Johansen

IKKE BEKYMRET: Professor i medisinsk mikrobiologi og smitteekspert, Ørjan Olsvik, mener folk ikke har noen grunn til bekymring for at svineinfluensaen er farlig.  Foto: Christian Unosen

nyheter

Folkehelseinstituttets (FHI) influensaovervåking viser at flere influensavirus var påvist i Tromsø-området forrige uke enn uken før, men viruset har ennå ikke slått til for fullt her i nord.

– Vi har noen innlagte influensapasienter på UNN nå, slik som vi har hver influensasesong, også pasienter som har behov for intensivbehandling. Avdelingene håndterer situasjonen og har planer for å kunne ta imot ytterligere pasienter dersom det skulle bli nødvendig, sier smittevernoverlege Torni Myrbakk i en e-post til iTromsø.

I VG kan man i dag lese at 25 til 30 prosent av intensivkapasiteten på Haukeland Universitetssykehus er belagt med influensasyke pasienter. Professor og overlege Hans Flaatten ved sykehuset forteller til VG at han er bekymret, og at det er seks år siden de har hatt en lignende influensasituasjon så tidlig på vinteren. Det var da svineinfluensaen herjet.

LES OGSÅ: Tromsøfolk lar seg ikke skremme av zikaviruset

Er forberedt

– Vi er forberedt på influensautbrudd hvert år, men når det slår inn varierer. Man kan forvente at influensatilfellene vil øke de nærmeste ukene, selv om det er vanskelig å forutsi. De lokale tallene viser at antall influensasyke har økt den siste uken, sier smittevernlege Marit Gulbrandsen i Tromsø kommune.

Hun forteller at risikogruppene bør passe ekstra på.

– Det er generelt få av de i risikogruppene som vaksinerer seg. Det er anbefalt at de tar influensavaksine, da disse kan ha økt risiko for å få komplikasjoner av influensa, sier hun.

Risikogruppene er blant annet personer over 65 år, folk med kroniske sykdommer eller nedsatt immunforsvar, gravide i 2. og 3. trimester og personer med alvorlig fedme. I tillegg anbefales helsepersonell med pasientkontakt å ta vaksinen.

Vaksinen endres

– Over en million mennesker i Norge er i risikogruppene. Det er vanskelig å si hvorfor så få tar vaksinen, men kanskje det er fordi det er lite kjent at man bør ta den hvert år, sier Gulbrandsen.

Grunnen til det er at vaksinen endres litt hvert år ut fra hvilke virus man forventer, basert på overvåking i mer enn 100 land.

– Det tar to uker fra man er vaksinert til man er beskyttet, så det er ikke for sent å vaksinere seg nå, sier smittevernlegen.

Det ligger ikke i anbefalingene at folk utenfor risikogruppene trenger ikke å vaksinere seg, men man bør tenke på smittefaren.

– Influensaviruset smitter via dråpesmitte. Hvis man hoster og nyser bør man unngå å gjøre dette på andre. Og så er det viktig med god håndhygiene, sier Gulbrandsen.

Folkehelseinstituttet sier at det hyppigst påviste influensaviruset denne sesongen er influensa A (H1N1), tidligere kalt svineinfluensa. Dette viruset regnes nå som et vanlig sesonginfluensavirus, og har sirkulert hver sesong siden pandemien i 2009.

LES OGSÅ: Elaine Karlsdatter ble rammet av denguefeber

– Snilt og rolig virus

Det ble stor ståhei da svineinfluensaen i 2009 utviklet seg til en pandemi. Professor i medisinsk mikrobiologi og smitteekspert, Ørjan Olsvik, forteller at folk har ingen grunn til bekymring.

– Viruset har ikke forlatt oss. Det har vært her hele tiden. I fjor var én tredjedel av influensatilfellene svineinfluensa, som har blitt et snilt og rolig virus, påpeker han.

– Grunnen til at svineinfluensaen i 2009 skapte mye rabalder var at samme virusbetegnelse var brukt på tidligere utbrudd, for eksempel i 1918. Men hysteriet i 2009 ble en stor bom. Det ble ikke så stort som folk trodde det skulle bli, sier professoren.

Det samme gjaldt fugleinfluensaen, som mange trodde ville være mye farligere.

– Det var farlig for fugler, sier professoren.

Han forteller at vi har mange forskjellige influensatyper som vandrer rundt, og at det hvert år dukker opp en ny virustype. At svineinfluensaen fortsatt henger igjen er ikke farlig.

– Viruset endrer seg og vi endrer oss ved at vi får antistoffer. Sånt skjer med mennesker og de fleste virus. Man ser det samme med Zikaviruset som ble oppdaget for første gang i 1947 i Afrika. Nå som det har kommet til Brasil for første gang, merkes det fordi de ikke har opplevd det før, sier han.