Torsdag avduket Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) bautasteinen ved Nordlysobservatoriet.
Ifølge Mette Klungseth, leder for Teknas distriktskontor i Nord-Norge, reises slike minnesmerker for å hedre mennesker og institusjoner som har stått bak store og samfunnsnyttige bragder innen forskning, teknologi og naturvitenskap.
Les også: Nå får Tromsø sin egen nordlysvin (iTromsø Pluss)
En påminnelse
– Det er en påminnelse om hva som var bakgrunnen for opprettelsen av Universitetet i Tromsø, sier UiT-rektor Anne Husebekk, som sammen med representanter fra Tekna og varaordfører Elin Jørgensen var til stede under avdukingen.
Nordlysobservatoriet som åpnet i 1930 og Tromsø Museum, som ble opprettet i 1872, drev allerede forskning i byen, og dette utgjorde sammen med sykehuset de tre hjørnestenene for universitetsdannelsen.
Les også: Snøskredsenter høyt prioritert av universitetet
Gamle nordlysstudier
Nordlysforskeren Kristian Birkeland la grunnlaget for etableringen av observatoriet. I 1899 fikk han statlig støtte til å bygge observatorier på Halddetoppen og Talviktoppen utenfor Alta. 11 år senere fikk han igjen penger. Denne gangen for å utvide observatoriet på Halddetoppen.
Det ble omtalt som en «fremtidig gullgrube for vitenskapelige oppdagelser som særlig kan komme meteorologien til nytte og således ved veirforutsigelser få praktisk betydning for fiskerfolk nordpå»
I 1926 ble det imidlertid vedtatt å legge ned observatoriet. Med støtte fra Rockefeller Foundation i USA, ble det bygget et nytt observatorium i Tromsø. Det åpnet i 1930, hvor det raskt fikk et internasjonalt renommé. I 1972 ble det innlemmet som en del av Universitetet i Tromsø da det åpnet, hvor det utgjorde grunnlaget for fysikkseksjonen.
Les også: Lager film om Tromsøundersøkelsen
Den 13. bauta
Tekna har siden 2003, da bautaprosjektet startet opp, reist 12. bautaer. Tidligere har det blant annet blitt reist bautaer for Hydros etablering på Nesodden, for forskningsmiljøet på Kjeller, for Ofotbanen i Narvik og Nycomeds kontrastvæske i Oslo.
– Vi er veldig takknemlige til Tekna som har tatt initiativ til dette og hedret oss på denne måten, sier Husebekk.
Også professor eremitts Asgeir Brekke, som siden 1966 og fram til 2012 jobbet ved observatoriet, mener det er flott å bli hedret.
– Det har vært utrolig spennende å få være en del av det miljøet i nesten 45 år, sier han, og fortsetter:
– At vi nå hedres med bauta viser at nordlysforskningen både har vært innovativ og har skapt gründere i samfunnet. K-sat er et resultat av forskermiljøet der oppe.
