Gjennom hele vinteren har pensjonsspørsmålet vært betent i LO. Tirsdag gikk LO-lederen selv på en uventet smell da hun ikke fikk igjennom det mektige sekretariatets innstilling til krav i lønnsoppgjøret. Dermed kan maktkampen om pensjon fortsette helt til oppgjøret starter 8. mars, skriver VG.

Og nå varsler arbeidsgiversiden at det vil bli streik om LO ikke modererer kravene sine.

– Det blir konflikt i årets hovedoppgjør hvis LO står på at tjenestepensjon skal tariffestes og hvis de står på at tjenestepensjonen skal organiseres i «brede kollektive ordninger», som de vedtok tirsdag, sier leder for Norsk Industri Stein Lier-Hansen.

Så hva er det egentlig de er uenige om? Dette er striden:

** Tariffesting: LO ønsker at pensjon skal tariffestes. Det betyr at det nedfelles i avtaleverket mellom arbeidstager og -giver, og at arbeidstagerorganisasjonene dermed kan være med å påvirke disse i tarifforhandlinger.

** Brede kollektive ordninger: Benkeforslaget fra Handel og Kontor sørget for å tydeliggjøre at arbeidstagerne ikke skal ha individuelle pensjonsløsninger med en egen konto som man selv må forhandle med livselskapene om, men at det skal være brede løsninger der fagforeningene kan forhandle på vegne av mange. Dette gjør flere fagforeninger for eksempel med forsikringsordninger og boliglån i dag.

Gerd Kristiansen hadde imidlertid håpet at representantskapet ville følge opp sekretariatets innstilling – men slik gikk det ikke.

– Den enstemmige innstillingen sørget for handlingsrom for alle. Nå er det spent bein for løsningen som Fellesforbundet har vært med på, sa Kristiansen like etter møtet.

Villig til å streike

Arbeidsgiversiden har altså dermed varslet at LO må streike hvis de står på kravene. Det er de klare for, svarer Mona Bjørn, regionleder for Handel og Kontor (HK).

– Gjennom brede, kollektive pensjonsordninger får man de beste løsningene og mest pensjon for pengene. Det vil gjøre det mulig å skifte jobb i privat sektor uten at man taper på å få stadige pensjonskapitalbevis. Og er man veldig mange, har man større muligheter for å få bedre betingelser og lavere administrasjons- og forvaltningskostnader enn om man står alene, sier hun.

Hun var HKs utsendte til LOs representantskap tirsdag, og det var hun som sto bak det omtalte benkeforslaget, som tross advarsler fra LO-leder Gerd Kristiansen, fikk flertall i representantskapet med 61 mot 52 stemmer.

– Er dere villige til å streike for dette?

– Ja. Vi går inn i lønnsoppgjøret med at vi skal ha gjennomslag for kravene våre, inkludert tariffestet pensjon. Pensjon er viktig for våre medlemmer, sier Bjørn til VG.

Handel og Kontor har 68.000 medlemmer, og rundt 73 prosent av disse er kvinner.

– Brede, kollektive ordninger er også bedre for kvinner. Dersom man skal ha livsvarige utbetalinger, må man i  dag betale inn ekstra innskudd for kvinner fordi de lever lenger. Gjennom brede ordninger kan man utjevne dette, slik som man gjør i folketrygden, sier Bjørn.

Hun viser til at man med tjenestepensjonsordning i privat sektor normalt har 10 års utbetaling fra 67 til 77. Man betaler inn et likt innskudd, uavhengig av kjønn, og får like mange år med utbetaling.

– Men fordi kvinner statistisk lever lenger enn menn, får de flere år uten tjenestepensjon, sier Bjørn som håper at man i fremtiden kan få utbetalt tjenestepensjon så lenge man lever.

Har du innskuddspensjon og i dag bytter jobb, får du et såkalt pensjonskapitalbevis fra hver jobb. Dette er motsatsen til en fripolise hvis du har ytelsespensjon.

Fellesforbundet, som er LOs største forbund i privat sektor, har blant annet utarbeidet et forslag om at den enkelte skal få ansvaret for sin egen pensjonskonto, som Norsk Industri har gitt sin tilslutning til.

Det synes Bjørn i Handel og Kontor at er en dårlig idé.

– Vi mener at den foreslåtte løsningen der alle skal få en egen konto og overta administrasjons- og forvaltningskostnadene som arbeidsgiver betaler for i dag, vil gi et regnestykke hvor arbeidstagerne går i minus. Man vil også få dårligere betingelser når man forhandler alene overfor en bank eller et livselskap, sier Bjørn.

– Arbeidstager bærer risikoen

– I dag har arbeidsgiver styringsrett over pensjonene, mens arbeidstageren bærer risikoen. Men pensjon er utsatt lønn, derfor er det rett og rimelig at arbeidstager skal ha medbestemmelse på pensjonsordningen som vi mener bør tariffestes, sier Bjørn.

Tor Sydnes i rådgivningsselskapet Gabler har bistått Fellesforbundet i å utarbeide forslaget om en egen pensjonskonto. Han mener denne løsningen vil gi arbeidstagerne høyere pensjon.

– En individuell løsning som Fellesforbundet går for, vil skape en voldsom konkurranse for å få forvalte disse kontiene og det vil bli lavere kostnader enn i dag, sier Sydnes.

Han mener pensjonskapitalbevis ofte blir stemoderlig behandlet og at forvaltningskostnadene på disse småkontiene blir altfor høye.

– Med dagens ordning blir pengene stående på mer eller mindre «døde» konti, sier Sydnes.

Han mener Fellesforbundet vil kunne forhandle seg fram til gode betingelser med livsforsikringsselskap og andre forvaltere. Men at det blir opp til hver og en hvor man vil plassere pensjonspengene sine.

– En stor svakhet med dagens ordninger er at det er arbeidstager som bærer all risiko på avkastningen – og dermed størrelsen på pensjonen – men det er arbeidsgiver som bestemmer hvem som skal forvalte dette, sier Sydnes.

Han mener Fellesforbundets forslag om en Konto for Pensjon i Arbeidsforhold (KPA) kan være et godt utgangspunkt for en bred kollektiv avtale, hvor et LO-forbund forhandler frem gode betingelser med livsforsikringsselskaper på vegne av sine medlemmer, alternativ at forbundet lager sin egen pensjonskasse.

– Kristiansen står trygt

Forsker Jon M. Hippe i Fafo sier han ikke tror Gerd Kristiansen led noe politisk nederlag under gårsdagens representantskap.

– Hun vil også ha en tariffestet fellesløsning, men hun mente at formuleringen var god nok. Jeg tror det er direkte feil å si at hun var for individuelle pensjonskontoer og flertallet var imot. Det er ikke det som er poenget. Kristiansen tror jeg står trygt på LOs tradisjonelle linje, men hun er selvfølgelig ute etter å finne løsninger som kan favne bredt, sier Hippe.

– Hva betyr denne striden for forhandlingene som nå kommer?

– Det betyr jo bare at frontfaget skal gå inn i forhandlingene med et klarere mandat. Det gjør det vanskeligere å finne en løsning som er den arbeidsgiversiden forventet for litt siden. Men det er ikke umulig å få det til. Det sentrale problemet er om arbeidsgiversiden i det hele tatt vil tariffeste.

– Men hvorfor er Fellesforbundet for en individuell løsning?

– Hvis jeg skal være ærlig så skjønner ikke jeg det heller. Det blir en spekulasjon, men det kan være fordi man ser det vanskelig å få til en tariffestet fellesordning med sin motpart, og at man søker etter alternativer, hvor man har en annen form for innflytelse.

– Hva er så brede kollektive ordninger?

Det er det egentlig ingen som riktig vet.

– Det må vi nå forsøke definere og finne en løsning på, som vi kan presentere for LO-sekretariatet før oppgjøret starter, sier mannen som skal lede an i årets oppgjør, Fellesforbundsleder Jørn Eggum.