Til tross for at det er over 70 år siden et av andre verdenskrigs store drama i nord utspilte med det gigantiske, tyske slagskipet «Tirpitz», holdes fortsatt krigsdramaet levende i Tromsø. Stålet fra skipet fått nytt liv etter at Tromsø Knivmakerklubb begynte å ta det i bruk som knivblad. Mens en smed i Skien smir knivblad av panserstålet, jobber klubbmedlemmene iherdig med å forme skaft av ulike tresorter og lage slirer av skinn.
– Det ligger mye affeksjonsverdi for oss som lager «Tirpitz»-knivene, men også for dem som kjøper en slik kniv, sier Ørnulf Rysst Andersen, formann i Tromsø Knivmakerklubb.
Glemmer aldri datoen
Tromsø Knivmakerklubb ble etablert i 1995. De har egne klubblokaler med verksteder og oppholdsrom på Utsikten. Andersen har vært medlem siden 1996 og er en av veteranene blant knivmakerne.
– Det lages mange typer «Tirpitz»-kniver. Det startet for fullt for et par år siden da noen hadde fått tak i panserstål fra «Tirpitz».
For et annet av klubbens medlemmer har «Tirpitz» en helt spesiell betydning. Han kommer aldri til å glemme historiene som besteforeldre og foreldre fortalte om dagen da «Tirpitz» kom inn i Sandnessundet 16. oktober 1944, til tross for han selv ikke var født.
– Er det én ting jeg er sikker på, er det at «Tirpitz» kom til Tromsø rett etter at jeg ble født. Vi bodde på Hansmark, på vestsiden av Tromsøya. Da skipet kom, ble det mye skyting og uro, noe som førte til at mamma ble veldig engstelig. Hun forlangte å komme til Storskogen, og både hun og senga ble fraktet på hesteslede, forteller Amundsen, som er født 19. oktober 1944.
Les også: 70 år siden infernoet
Gikk på «Tirpitz»-skroget
Nå lager han kniver hvor bladet er smidd av det 315 millimeter tykke panserstålet som dekket deler av skipsskroget på «Tirpitz». Som liten gutt var han med onkelen til skipsvraket ved Håkøya.
– Da jeg var åtte år, var jeg med ham fordi han jobbet i BP og leverte diesel til Høvding Skipsopphuggeri. Jeg gikk på skroget til skipet. «Tirpitz»-interessen kommer av skipets store tragedie. Da vi var unger, rodde vi ut til vraket og plukket opp våpen, kruttstenger og klær som vi fant, erindrer han.
«Tirpitz»-interessen har spredd seg til de fleste av knivmakerklubbens over 40 medlemmer. De får forespørsler fra andre interesserte som vil kjøpe et minne fra skipet, i form av en kniv.
– Det er ikke bare tromsøværinger som viser interesse. Jeg hadde besøk fra Canada som jeg tauet rundt til Håkøya og forsvarsmuseet for å vise ham «Tirpitz»-historien, sier Tore Thomassen.
Les også: Fant bombesplint fra Tirpitz-angrep
«Tirpitz» inngravert
Både stålet og treverket fra slagskipet er spredt rundt omkring, og det kan til tider være vanskelig å få tak i det som emner til nye kniver. Treverket ble både brukt til gjerdestaur og fjøsgulv, mens stålet blant annet ble brukt til traktorskjær og til å dekke over veigrøfter i Oslo i forbindelse med graving.
Knivmakerne har de grusomme menneskeskjebnene til «Tirpitz»-besetningen i bakhodet når de bruker råmaterialet fra skipet. Hvert knivblad med stål fra skipet har «Tirpitz»-navnet inngravert.
– Det er panserstålet på «Tirpitz» som er spesielt. Vi behandler knivbladene med pietet og prøver å lage så vakre kniver vi kan. Alle har lyst til å lage «Tirpitz»-kniver. Vi lager dem også på bestilling, og prisen er rundt 3.000 kroner, sier Ørnulf Rysst Andersen.
Nøyaktig hvor mange timer de bruker på hver komplette kniv med slire, er det delte meninger om blant medlemmene. Det henger sammen med at de gjerne jobber med flere emner samtidig, og mens noe ligger til tørk, jobber de i mellomtiden med andre ting.
– Slira tar rundt tre dager å lage, jeg tror jeg bruker rundt ei uke på hver kniv, sier Andersen.
Får råd og tips
I klubblokalene har de faste klubbkvelder hver tirsdag, men den harde kjerne er også innom på dagtid, om ikke annet for å slå av en prat.
– Her er så mye skravling at vi ikke får gjort så mye, sier Rolf Lorentzen med et lurt smil.
Han ruller imidlertid ut «trofésamlingen» sin med syv kniver i slire, oppbevart i lommer av fløyel, for å vise at han også er produktiv og ikke bare prater «skit». Selv om medlemmene har klubblokaler med alt av fasiliteter, har de også utstyr hjemme for å lage kniver.
– Det er mulig å komme hit og vise fram hva man holder på med, har laget ferdig og for å få andres meninger om det. Vi gir hverandre råd og tips, ingen er helt fullbefaren i dette håndverket, sier han.
At det ligger mye finsnekring til grunn for skaftene, hersker der ingen tvil om. Det snakkes om sandpapir med finhetsgrad ned mot 1400, endog 2000, om oljing eller beising av treverket for å få fram ulike mønster, og materialvalg til holken (ringen mellom bladet og skaftet).
– Når man har et trestykke foran seg, må man velge med omhu hvilken del av emnet som passer best for et skaft, forklarer Rolf Lorentsen.
Les plussak: Eksklusive kniver av stål fra Tirpitz
Detaljarbeid
– Hva er det som gjør denne hobbyen så fascinerende?
– Det handler om å få det så pent som mulig, om linjer (holder opp kniv som viser den sømløse overgangen fra skaft til knivblad, red.anm.) og fargelegging, men også om å strukturere dagene som pensjonist, sier klubbformannen.
Hvilken tresort det brukes til skaftet, har stor betydning for det endelige resultatet. Rikuler av hegg, oliventre og japansk kirsebær er noe av det som brukes.
– Når vi jobber med emnet, ser vi forandringer i treverket, fra det er en trebit eller bjørkekubbe, til vi får fram det helt utrolige mønsteret, sier Tore Thomassen.
– Utfordringen er å få kniven til å ligge godt i hånda. Når vi går i gang med en ny kniv, prøver vi å finne på noe nytt, og overgå oss selv, legger Lorentsen til.
Kniv til Hillary Clinton
Klubben arrangerer for tiden et 21-timers knivmakerkurs for nybegynnere, med seks deltakere.
– Dette er en hobby for de fleste, og vi vil gjerne ha med flere medlemmer. Jeg anbefaler et nybegynnerkurs. Dersom noen har lyst til å være med, er det bare å komme. Her diskuterer vi både kniver, treverk og teknikker, sier Ørnulf Rysst Andersen.
På veggen i klubblokalet henger et bilde fra juni 2012, med daværende utenriksminister Hillary Clinton på Tromsø-besøk. I hendene holder hun en kniv som et av Tromsø Knivmakerklubbs medlemmer lagde. Den ble gitt i gave til henne fra Universitetet i Tromsø.
– Dersom hun kommer tilbake til Tromsø som amerikansk president, skal vi lage en ny kniv til henne, lover klubbformannen.
