Mandag 29. februar erklærte forlagseier Jens Harald Eilertsen Marbok forlag konkurs. Knapt ei uke tidligere, onsdag 24. februar, mottok forlaget en tvangsfordring på 547.686 kroner fra Kulturrådet.

– Vi sendte i midten av juni i fjor fire krav på tilbakebetaling til forlaget, men vi hørte ingenting fra dem. Det endte med at vi så oss nødt til å sende en tvangsfordring 24. februar. Vi hørte heller ikke da noe, men oppdaget uken etter at det er åpnet konkurs i selskapet, forteller leder for litteraturseksjonen i Norsk kulturråd, Arne Vestbø.

Ville få på plass løsning

I 2014 skyldte forlaget også Kulturrådet penger, men det ble da utarbeidet en nedbetalingsplan etter dialog mellom partene.

– Vi ønsket å få til en lignende ordning nå, men de svarte ikke på våre henvendelser. Det er ikke uvanlig at forlag sliter med å betale oss dersom bøker nulles, men det har aldri gått så langt før, sier Vestbø.

Ikke gode nok

Kulturrådet, gjennom innkjøpsordningen for skjønnlitteratur, gir forskuddsstøtte til utgivelser slik at bøkene raskt kan fås inn på bibliotekene. Deretter går utgivelsene gjennom rådets fagutvalg som vurderer kvaliteten på bøkene.

– Hvis verket nulles (med andre ord at fagutvalget mener kvaliteten er for dårlig, journ.anm.), må forlaget betale tilbake midlene vi har gitt dem til utgivelse. Det er en risiko forlagene tar når de melder inn bøker til oss, sier Vestbø.

I 2015 fikk Margbok støtte til fem utgivelser, men tre av dem ble i juni nullet. I tillegg ble et nullingsvedtak fra 2014 opprettholdt av Kulturrådets klagenemnd.

Oppgitt over Kulturrådet

Til Dagsavisen, som først omtalte saken, setter forfatter Lajla Lorentzen spørsmålstegn ved hvordan Kulturrådet kunne la det gå så langt. Hun mener Kulturrådet må se på rutinene sine.

I 2013 ga hun ut debutromanen «Setningskade» på Margbok forlag, og i 2014 varslet hun Forfatterforeningen om manglende utbetalinger fra forlaget.

– Dette er et forlag som gang på gang har brutt Kulturrådets regler. Da burde Kulturrådet holdt pengene tilbake. Isteden har de fått sjanse etter sjanse, sier hun til avisen, og understreker at dette svekker tilliten til innkjøpsordningen.

Bobestyrer Kjersti Holum Karlstrøm opplyser at det, i tillegg til Kulturrådet og forlagets bank, er flere forfattere har meldt inn krav i forlagets konkursbo.

– Jeg kan ikke si noe om hvor mange som til sammen har meldt inn krav i boet eller hvor mye kravene utgjør, da kreditorlisten ikke er komplett ennå. Dette vil vi ha oversikt over ved første skiftesamling etter påske.

Ifølge Karlstrøm utgjør bankens og Kulturrådets krav totalt mellom 1,1 og 1,2 millioner kroner.

– Er det midler i boet til å betale kreditorene?

– På nåværende tidspunkt vet vi ikke det. Det er ennå tidlig i behandlingen, svarer hun.

Rutineendringer

– Jeg har full forståelse for at Lorentzen mener det hun gjør, og det er leit at det konkursen går utover andre forfattere. Vi har, som følge av erfaringene med blant annet Margbok, endret rutinene våre. Dette ble gjort i desember 2015, opplyser Vestbø.

Tidligere var det slik at forlag som ønsket støtte til utgivelser havnet i to kategorier; de som ønsket forskuddsbetaling og de som først ville ha utgivelsen vurdert av Kulturrådets fagutvalg.

– Før var det forlagene selv som valgte vurderingsløsning, men fra og med desember har vi vedtatt at Kulturrådet, ut fra forlagets historikk og lignende, kan plassere dem i enten den ene eller den andre kategorien, forklarer seksjonssjefen.

Vestbø er klar på at slike situasjoner, som den som har oppstått i Margbok, kan være med på å svekke tilliten til innkjøpsordningen på sikt og at Kulturrådet arbeider med å forhindre at det skjer igjen.

Kritiserer litteraturbransjen

iTromsø har forsøkt å komme i kontakt med forlagseier Jens Harald Eilertsen, men har ikke lyktes.

Da konkursen først ble omtalt, sa han imidlertid at årsaken til forlagets dårlige økonomiske situasjon var avslaget på søknaden om offentlig støtte i prosjektet Kulturhus Nord. Eilertsen nevnte ikke kravene fra Kulturrådet, men bemerket at flere av utgivelsene forlaget hadde fått støtte til senere ble nullet.

– I 2010 og 2011 fikk vi kjøpt inn alle bøkene våre, i 2012 70–80 prosent. Etter 2012 fikk vi nullet omtrent alt, og vi fikk nullet noen bøker halvannet år etter at de ble utgitt. Vi satser og gir ut ny litteratur, men det er umulig å drive med sånn risiko, forklarte Eilertsen til Dagsavisen, etter å ha kritisert landets litteraturbransje for å være konsentrert i en liten krets i Oslo.

– Det er ingen som vil kjøpe inn litteratur fra et lite forlag i nord, for da har de ikke noe å skryte av på Litteraturhuset, sier han.

Eilertsen understreket overfor iTromsø i forbindelse med konkursen at de forfatterne som i 2014 ikke fikk betalt, inkludert Lorentzen, nå har fått pengene sine. De forfatterne som er rammet av konkursen, er ifølge Eilertsen koblet til 2015-utgivelser.

Ifølge forlagseieren betalte selskapet for seg fram til banken stoppet kreditten i juli i fjor.

Vestø mener på sin side at Eilertsen kritikk av litteraturbransjen er urettmessig.

– De som sitter i våre vurderingsutvalg er oppnevnt på bakgrunn av kompetanse, og vi sikrer at det er geografisk spredning på midlene som går ut. Innkjøpsordningen er til for hele landet, og de som sitter i utvalgene representerer dette. Det er ingen bindinger til litteraturhuset eller enkeltforlag som sådan. Eilertsen får mene det han vil, sier han.