Det er i hvert fall forslaget i en evalueringsrapport som er laget i etterkant av samlokaliseringen av de to kommunenes landbruksbyråkrater.
– Man må kunne si at samlokaliseringen ikke har fungert like bra som det var håp om. Forhåpningen var at man skulle få en rask integrering av fagmiljøene, sier Jan Einar Reiersen, seniorrådgiver i Tromsø kommune – og leder av styringsgruppa som har ledet evalueringen.
Trang fødsel
De to landbrukskontorene ble slått sammen i 2014, og ble samtidig lokalisert til Storsteinnes. Tanken var at de to forskjellige fagmiljøene skulle vokse sammen, og at det skulle etableres et stort og robust fagmiljø.
LES OGSÅ: Trang fødsel for felles landbrukskontor
Imidlertid har det vært en trang fødsel for de samlokaliserte kontoret med turnover, sykefravær og misnøye blant både ansatte og brukere av landbrukskontoret.
– Nå må det understrekes at kontoret kun hadde eksistert i ett år da evalueringen ble gjort, men erfaringene var at man ikke hadde klart å oppnå målene, sier Reiersen.
Firkantet ordning
I den opprinnelige planen for landbrukskontoret var tanken at de ansatte i Tromsø skulle ha kontorsted på rådhuset i byen tre av ukens fem arbeidsdager. De to gjenstående dagene skulle man sitte på hovedkontoret på Storsteinnes.
– Denne ordningen har vært oppfattet som vel firkantet, og i evalueringsrapporten peker man på at man bør gjøre dette mer fleksibelt, sier Reiersen.
Kort fortalt foreslås det at de landbruksfaglig ansatte i Tromsø får mer eller mindre permanent kontorsted i Tromsø – og at de blir sendt til Balsfjord om og når det er behov for dem. I mellomtiden vil kontakten med kollegaene i Balsfjord skje med hjelp av videokonferanse og andre kommunikasjonsløsninger.
Deles på nytt
– Vi vil få et samlet kontor, men med to avdelinger. De ansatte fra Tromsø vil også dra til Balsfjord for å jobbe når det er ferie- og sykefravær eller stort arbeidspress, sier Reiersen.
LES OGSÅ: "De stakkars dyrene"
Reiersen ser det også som mer hensiktsmessig sett fra Tromsø-ståsted at man har en mer kontinuerlig bemanning på rådhuset i Tromsø.
Mange av sakene i kommunen dreier seg om såkalte jordrett-saker der saksbehandlerne skal ta for seg spørsmål knyttet til regulering av beitemark og andre landbruksarealer i forbindelse med den pågående byveksten.
– Da er det svært nyttig at de landbruksfaglig ansatte sitter på samme sted som de som driver med reguleringssaker på byutvikling, sier Reiersen.
Håper på løsning i vår
Enhetsleder for landbrukskontoret i Balsfjord, Jørgen Bjørkli, sier at man allerede har tatt tak i de mest prekære utfordringene.
– Vi har sett på tiltak internt på kontoret, og vi skal nå se på kontorsted for de tre ansatte fra Tromsø. Før sommeren håper jeg at vi skal ha på plass de nødvendige løsningene, sier han.
LES OGSÅ: Ein ny vår for norsk matproduksjon
Ifølge Bjørkli vil det være mulig å få på plass et fungerende landbrukskontor.
Onsdag skal kommunestyret i Tromsø behandle saken og senere i vår skal kommunestyret i Balsfjord få saken på sitt bord.
– Det er to hensyn som spriker og som man må ta tak i – men jeg er optimist og tror at vi skal klare å etablere et godt fagmiljø. Vi skal se på kommunikasjonsløsninger, faste møtesteder og andre fleksible løsninger, sier Bjørkli.
