Alt fra lekeplasser og fotballøkker i små nabolag til store og populære friluftsområder som Tromsdalen og Tromsømarka er kartlagt, kategorisert og karaktersatt ut fra et bruker- og viktigshetsperspektiv.

– Det er første gang friluftsområdene i kommunen er kartlagt på denne måten. Politikerne i byen vil få et unikt kunnskapsdokument over bruken av kommunens friområder, sier Tina Marie Hagelin, leder ved Ishavskysten Friluftsråd.

Jobbet i halvannet år

Det er friluftsrådet som har hatt ansvar for innsamling av informasjon, kartlegging og vurdering – og Maja Kvalvik er prosjektleder for arbeidet. Hun har brukt det siste halvannet året til å snakke med utviklingslag, velforeninger, idrettsforeninger, interesseorganisasjoner og andre brukergrupper om hva som er de viktigste friluftsområdene for dem.

– Vi har samlet inn informasjonen og satt viktighetskarakterer etter et statlig skjema. Vi har gradert viktigheten fra toppkarakteren A til C, forteller Kvalvik.

340 enkeltområder

Informasjon om 340 slike områder er samlet inn – og det dreier seg om høyt og lavt. Som sagt – alt fra legeparker i nærområdene til «indrefiletene» i Frilufts-Tromsø.

– Det er de grønne «korridorene» som Tromsømarka og Tromsdalen, det er fjæraområder og strender – og alle typer områder som tromsøværingene bruker, sier Kvalvik.

Hvilke områder som er «viktigst» i Tromsø er vanskelig å si, sier hun videre.

– Det avhenger av brukernes oppfatning. Et skogholt i nærområdet er like viktig for ungene der, som de store toppene er for toppturfolket, sier Kvalvik.

Sentrale kriterier

Karaktersettingen A til C begrunnes imidlertid av et sett med sentrale kriterier som går på eksempelvis tilgjengelighet, tilrettelegging, antall brukere og typen bruk.

– Derfor har Tromsømarka og Tromsdalen fått høyeste score fordi områdene oppfyller så mange av disse punktene, sier Hagelin.

Kartleggingsdokumentet er altså lagt ut til offentlig ettersyn fram til 29. mai. Kvalvik og Hagelin håper at flest mulig vil ta seg bryet med å gå inn på kommunens nettside.

– Vi ønsker innspill på om vi har glemt noen områder – og om vi har fått med oss all vesentlig informasjon om de vi har listet opp, sier Kvalvik.

Arealforvaltning

De understreker at kartleggingen ikke er å regne som en «verneplan». Samtidig mener de to at dokumentet vil gjøre politikerne i kommunen bedre i stand til å fatte avgjørelser om eksempelvis utbygging.

– Nå vil politikerne vite hva byens innbyggere bruker områdene til. De vil vite hvilke områder som folk mener er viktige friluftsområder, forklarer Hagelin.

– Kartet skal brukes som et av flere grunnlag som politikerne kan ta i bruk når de skal drive med arealforvaltning i kommunen, sier Kvalvik.