Planarbeidet for Nordbyen er i full gang, og som et ledd i dette arbeidet inviterer kommunen byens befolkning til idémyldring før det endelige planforslaget presenteres til høsten.
Byens sjel
Området det er snakk om strekker seg fra Skansen i sør, Agnforsyninga/Skriverplassen i nord, Skippergata i vest og Tromsøysundet i øst. Kommunens visjon for dette området er at det skal forsterke Tromsøs rolle som den arktiske hovedstaden.
– Tromsøfolk er eksperter på Tromsø, og Nordbyen er en del av byens sjel. Dette er en unik mulighet å være med på å transformere et stort byområde. Av og til glemmer vi at vi bor på ei øy, og derfor er det viktig å ta med overgangen vann og land i planene. Hvordan skal vi for eksempel tenke på kystkultur når sjarken er borte?, sier Ragni Løkholm Ramberg (Ap), byråd for byutvikling.
Både hun, byrådsleder Kristin Røymo (Ap) og rådgiver Heidi Bjøru på Byutvikling håper mange kommer til bystyresalen på rådhuset torsdag ettermiddag, for å være med å påvirke utviklingen av byen.
Sier ja til omdiskuterte boliger i nordbyen
Fremtidsbilder
– Det er mange åpne spørsmål, og vi har ikke konkludert. Derfor ber vi om innspill fra folk flest. Hva skal tas vare på av bygninger, hva kan rives og hva skal bygges nytt, er noen av spørsmålene vi stiller til byens befolkning, sier Røymo.
Det er ikke bare det som ligger på land som skal endres, i planforslaget drøftes også muligheten for utfylling i Tromsøysundet. Får planprosessen lukkes, blir det nye muligheter å si sin mening når ulike fremtidsscenarioer for Nordbyen stilles ut.
– Sjøfronten har vært identiteten til Tromsø, hvilke rolle skal den ha fremover og hvilke aktiviteter skal vi legge her? Vi håper innspillene vi får på torsdagens møte åpner opp for nye diskusjoner. I slutten av juni skal vi presentere fire fremtidsbilder av Nordbyen, blant annet basert på innspillene vi får på møtet, sier Heidi Bjøru.
Ett skritt nærmere å etablere gamleby på Skansen
Skape merverdi
Hun mener det er mulig å tenke seg en utvikling av Nordbyen med både boliger, næring og attraksjoner. For eksempel vil en ny sentrumsskole her kunne fylle mange behov.
– Det er mulig å tenke seg et høyhus, med skole i første etasje og seniorboliger over, med uteareal og park til bruk både for skole og beboere. Kanskje kan skolen fungere som bydelshus med sosiale møtesteder. Her snakker vi om merverdi av kommunale investeringer, sier Bjøru.