Graden av mobbing spesielt og bekymringer rundt elevenes psykososiale skolemiljø generelt varierer på de aller fleste skoler- også Kroken skole. Systematisk kartlegging av omfang og avdekking av enkeltsaker er en viktig del av skolens arbeid. Gjennom elevundersøkelsen, som er anonym, får vi et grovt overblikk fra elevperspektivet. Her kan vi også sammenlikne egen skoles situasjon med kommune, fylke- og nasjonalt nivå. De aller fleste elevene våre trives godt og opplever et trygt skolemiljø. Likevel er strukturerte elevsamtaler og skole-hjemsamtaler er et viktig ledd i arbeidet for å identifisere mobbing og andre typer krenkelser. Ved ytterligere bekymringer har vi benyttet ikke-anonyme spørreundersøkelser i klasser eller på hele trinn. Vi opplever likevel at elevmiljøet på ulike vis kan endre seg hurtig, og at dette også gjelder mobbing.

Kroken skole følger kommunes strategiplan mot mobbing konkretisert gjennom skolens egen handlingsplan som omhandler forebygging, avdekking og håndtering og tiltak i saker der mobbing har skjedd. Denne planen er alle skolens ansatte kjent med, og er også et resultat av medvirkende prosesser i skolens ulike rådsorganer.

Skolen har et viktig og tydelig samfunnsmandat på mange områder. Ansvaret for mobbing i skolen, altså elevenes psykososiale skolemiljø, er tydelig hjemlet i opplæringsloven og er noe av det aller viktigste vi jobber med i skolen. Barn og unge har skoleplikt og da er retten til å ha det trygt på skolen en soleklar følge av dette.

Arbeidet med å få slutt på mobbing er likevel ofte mer komplekst enn at det begynner og slutter i løpet av skoledagen. Mobbefenomenet kan ha sine rollemodeller, utspring og forgreininger utenfor tida eleven er på skolen. De fleste vil nok enes om at arbeidet mot mobbing også er både et foreldreansvar og et samfunnsansvar.I skolen vet vi at arbeid med å løse mobbesakene krever både kompetanse, prioritering, systematikk og tid. Det som nytter tar tid. Tid til opplæring, tverrfaglighet, observasjon, samtaler, strategisk planlegging, dokumentasjon og utforming av enkeltvedtak. Og mange møter. Læreren og skolelederen som jobber i en utfordrende mobbesak vil nødvendigvis måtte nedprioritere andre oppgaver, med de ringvirkninger dette også medfører.

Ingen mobbesak er lik. Både mobbeoffer og mobbere er unike mennesker med sin bakgrunn og sine historier. Mobbing kan ha enorme konsekvenser. I et samfunn der blant annet barn og unges rettigheter, folkehelse og menneskeverd heldigvis står sterkt, er det kanskje på tide at flere aktører og profesjoner deltar aktivt og forpliktende i dette viktige arbeidet.