Byrådsavdeling for byutviklingsforslag til «Strategi for uterom 2016 – 2030» ble tatt vel imot av byrådet da planen ble fremlagt for en ukes tid siden. Byråd for byutvikling, Ragni Løkholm Ramberg, var dog rask med å uttale at hun ville foreslå at man måtte ha et mer nyansert forhold til høyhus. «Å konstatere at vi ikke skal ha høye bygninger i sentrum mener jeg er en gammeldags tilnærming», uttalte Ramberg (Ap) ifølge byens aviser.

Det er særdeles viktig for byens videre utvikling at en så sentral Arbeiderparti-politiker som Ramberg er innstilt på å tenke annerledes rundt dette spørsmålet. I dokumentet foreslår administrasjonen en park på gatenivå mellom Strandveien og sjøen nedenfor Kunstmuséet, en idé direktør Harald Bredrup i Mack var rask med med å «skyte ned». Mer realistisk å få gjennomført er forslaget om å gjøre Kirkegata bilfri.

Nordlysturistenes betydning for livet i sentrum vinterstid merkes veldig godt i disse dager. Antallet mennesker i bygatene er nå i april kraftig redusert. De mange tilreisende studentene forlater også snart byen for noen måneder, noe som også blir veldig merkbart i sentrum.

Turister og studenter alene kan dog ikke holde liv i sentrum. Det er et stort paradoks at antallet mennesker som ferdes i bykjernen i hvert fall ikke har økt de siste 30 årene, i en periode da kommunens innbyggertall har økt med 25.000, eller 50 prosent. Altfor mange i Tromsø og Tromsøs nabokommuner finner det lite fristende å besøke sentrum når de skal shoppe og ellers kose seg. De tar heller veien til Jekta, K1 og Pyramiden.

Etter mitt syn har Tromsø sentrum tre store utfordringer:

1. Knapt noen i kommunestyret er spesielt opptatt av bykjernen.

2. Byplanleggerne rir sine kjepphester og synes å mangle en mer overordnet tilnærming til utviklingen i sentrum.

3. Gårdeierne er i for liten grad opptatt av å utvikle sine eiendommer i samarbeid med naboen.

Tromsø lider under at toneangivende politikere i flere partigrupper har et stort markeringsbehov på egne vegne og er minst like opptatt av å spenne bein på sine politikerkolleger som de er av byens utvikling. Byplanleggerne på sin side er for mye opptatt av det de har lest i tidsskrifter om solrike byrom i utenlandske storbyer og for lite opptatt av de store linjene. At Tromsø sentrum også må være økonomisk levedyktig, skjeles det ikke til.

Når politikerne i Tromsø ikke fokuserer på det de burde, er det ikke minst sentrum som taper på det. For mens bykjernen ikke får utvikle seg, tar ledelsen på Jekta hver dag de grepene som er nødvendig for å ta «Jektabyen» videre.

Vi må se på hvordan vi kan komme dit at næringslivet også i byen kan få styringsrett innenfor gitte rammer slik at aktørene ikke risikerer at kommunen beslutter å igangsette gravearbeider i ei gate som dermed blir utilgjengelig i måneder, at kommunen planter trær der det kanskje egentlig ikke er så lurt å plante trær eller at man må søke om tillatelser man på Jekta slipper å søke om.

Jeg tror absolutt at det er mulig å skape et mer attraktivt Tromsø sentrum, men dette vil kreve nytenkning og engasjement blant de nevnte gruppene og at man starter å prate sammen. Det vil også kreve betydelige investeringer, både i offentlig og privat regi. Jeg ser for meg at man bør starte utredningen av en bybane og satse på å utvikle sentrum sør for Kirkegata til en helt ny og moderne bydel. Jeg vil ikke her si så mye om en ny bybane, men det er viktig at det allerede nå blir satt av arealer i sentrum til banen.

Jeg tror på en trasé som starter i Hamna, går over mot boligområdene på Stakkevollan, fortsetter via UNN, UiT, svømme- og badeanlegget på Templarheimen, forbi den nye studentbyen på Dramsveien, opp Doktordalen, passerer forbi Kurbadet, fortsetter langs østsiden av Prestvannet, over Bymyra og inn i Kirkegårdsveien øst for Sommerlyst skole. Kirkegårdsveien stenges for biltrafikk, slik at bybanen kan gå uhindret ned til Petersborggata der den skrår nedover Kongeparken, passerer på vestsiden av Normisjonens bygg for så å dreie nedover og passere gjennom Håkon den gamles gate mellom Heracleum og Sentrum Terrasse. Deretter kan den krysse Grønnegata og Storgata før den går over i Kirkegata og følger husrekka der og etter hvert Odd Berg-bygget ned til endestasjonen ved havneterminalen. Det vil bety at J.M. Hansens planer om boliger mellom Parkgata og Vestregata ikke kan realiseres og at Storgata 58 (Gullsmed Wintervold) vil måtte vike plass og rives.

Morten Skandfer, det har fra tid til annen vært snakk om bybane i media. Er Venstre klar til å foreslå at kommunestyret endelig vedtar utredning av bybane i Tromsø?

For å få snudd utviklingen i sentrum tror jeg det ville være av uvurderlig betydning for byen om byråd for byutvikling ba eierne av Strandgatekvartalet, Pellerin AS, Odd Berg AS og Kaigaten 4 AS komme sammen og diskutere om det kunne være aktuelt for dem å sammen se på hvordan deres eiendommer kunne utvikles til beste for byen og dermed til beste for dem selv.

Etter å ha tenkt en del rundt dette, ser jeg for meg:

– At det meste av arealet nedenfor Storgata mellom Kirkegata og Strandskillet utvikles slik at man kan bevege seg tørrskodd der.

– At byggehøyden øker gradvis sørøstover fra dagens husrekke i Kirkegata.

– Et nytt overbygd gatenett innenfor området.

– En spektakulær bru over det hele.

– Et nytt femstjerners hotell på kanskje 20 etasjer sør for Clarion Hotel The Edge.

– At hele området eies og driftes av næringslivet selv når det står ferdig (Jekta-modellen).

Det kunne gå en passasje fra hjørnet Storgata/ Kirkegata tvers gjennom Strandgatekvartalet til Krane galleri og rammeverksted der gaten møter tilsvarende passasjer fra Strandtorget og Storgata. Fra Krane kunne det gå en ny passasje på skrå nordøstover mot Brennbygget og der munne ut i en tilsvarende som går fra Quality Hotel Saga til havneterminalen. Bygningene i «Nybyen» inneholder butikker og kontorer. I deler av gatene kunne man ha rullebånd slik vi ser det på flyplassene. Kanskje Sparebanken Nord-Norge vil vurdere å etablere seg her? Hva sier du, Jan-Frode Janson? Hvorfor bygge selv i bortgjemte Fr. Langes gate, når dere kan leie i «Nybyen»?

I utgangspunktet ser jeg ikke for meg at det skal være boliger i bydelen, men kanskje kunne man få plass for en del eldreboliger der? Jeg viser i den forbindelse til kommuneoverlege Trond Brattland sitt debattinnlegg «Seniorsamfunnet Tromsø». Med bolig i 12. etasje i Nybyen ville enkefru Hansen bare være en heistur unna aktivitetsmulighetene og det sosiale livet kommuneoverlegen ønsker seg på hennes vegne.

Jeg ser videre for meg at vi bygger en ny, spektakulær bru for fotgjengere og syklister fra Håkon den gamles gate (Heracleum) og sørøstover mot Nerstranda. Vi lar brua følge de stadig høyere takene mot toppen av det nye hotellet sør for The Edge. På takene ser jeg for meg små butikker, restauranter, kaffebarer, lekeplasser for barn, sykkelparkering osv. Det hele må planlegges slik at det er sol langs hele brua fra tidlig formiddag til sen kveld. Selvfølgelig må det være mulig å bevege seg mellom Brua og gatenettet nede i Nybyen.

Privatbilen har ikke blitt ofret så mange tanker i min plan. Jeg tror at grep kan gjøres i fjellanlegget slik at man kan få etablert en ubetjent tunnelbane for transport av folk «downtown» gjennom den nåværende utkjøringen i Håkon den gamles gate.

(Jeg har brukt Google Maps og Google Street View for å illustrere noen av mine ideer. På tegninga er de tenkte innendørspassasjene markert med rødt, linja for bybanen med grønt og brua for myke trafikanter med blått).