BREIVIKA: Så snart eksamen er unnagjort, tar de fatt på jobbene i henholdsvis den offentlige tannhelsetjenesten og i en privatpraktiserende klinikk. Sisteårsstudentene mener å ha det beste grunnlaget for å utføre de oppgavene som venter. Det takket være fem fantastiske år i Breivika.
Mye praksis
– Mens våre medstudenter i sør kun har fire ukers praksis i løpet av studiet, har vi vært i felten i 28 uker. I tillegg har vi all internpraksisen i bunnen, forklarer Magna Nordgård.
Hun trekker også fram den muntlige delen av studiet som blant annet omhandler kommunikasjon og hvordan pasientene skal håndteres.
Vise omsorg
– Vi skal ikke behandle tenner, men mennesker. Derfor er det viktig å vite hvordan vi skal forholde oss – ikke minst mot personer som har opplevd uheldige episoder i tannlegestolen.
Marthe Emilie Dahl understreker at hun fra første dag vil kunne operere alene – uten å ha en hånd å holde i. Det grunnlaget hun har fått gjennom et omfattende studie, gjør at hun kan være fullverdig tannlege fra dag én.
Vet hva arbeid er
Begge understreker at de vet hva arbeidet går ut på. I det ligger også håndtering av utstyret og dataverktøyet som er en viktig del av praksisen.
– Som student har dette ikke vært noen 8-4-jobb. Min uke har i snitt vært på 52 timer. Etter at jeg ble mamma for ett år siden og permisjonstiden var over, er jeg på utdanningsstedet til klokken fem. Deretter drar jeg hjem til middag og kveldsstell – for så å dra tilbake «på jobb». Det blir både lange og tøffe dager, erkjenner Magna Nordgård.
Samboerne valgte
Både hun og Marthe Emilie Dahl hadde sine praksisperioder i Lofoten. Da de og samboerne skulle velge jobbsteder, var det guttene som ville tilbake.
– Sånn sett har jobbstedene – Leknes og Svolvær – ikke vært noe diskusjonstema. Alle er positivt innstilt til fortsettelsen – spesielt våre bedre halvdeler som ser fram til mulighetene for et utstrakt liv med friluftsaktiviteter – spesielt surfing.
God dialog
Selv om jentene har lagt bak seg og fått landets beste tannlegestudium, har det vært ting å sette fingeren på.
– Det vi har vært misfornøyd med, har vi tatt videre til instituttledelsen. Også det er unikt – blant annet å kunne banke på kontordøren til professoren og legge fram det vi har på hjertet.
– Det skaper et tett og godt forhold mellom oss som studenter og de som underviser og gir en annen form for trygghet i fortsettelsen, sier Magna Nordgård og Marthe Emilie Dahl.
LES OGSÅ: Nytt dataprogram fra UiT avslører kreft (krever innlogging)
