Spillet rundt Kvaløyforbindelsen har tatt en ny og merkelig vending. For å si slik, så er det lenge siden en statssekretær i Samferdselsdepartementet har funnet det nødvendig å korrigere uttalelser fra en sittende byrådsleder.

Rett før valget ble et bredt flertall av partier enig om å gå for en ny Kvaløyaforbindelse via Håkøya. Arbeiderpartiet var et av disse partiene, selv om man nok i realiteten kan sies å ha blitt presset til det standpunktet.

Behovet for å fremstå som konsensusorientert og seriøs var påtrengende, og Kristin Røymo (Ap) ville vise seg som ansvarlig politiker ved å invitere de andre partiene til forpliktende og langsiktige vedtak i samferdselsspørsmål. «Vi må komme vekk fra omkampene», var budskapet.

Valget gikk som det gikk, og Ap endte i samme båt som de to bitreste motstanderne av Håkøya-alternativet – Rødt og SV. De to partiene mener at man ikke skal legge til rette for bilkjøring og byspredning, men etterstrebe å løse trafikk- og transportproblemer med en kollektivtrafikk- og sykkeltilpasset bru til Selnes – stort sett parallell med dagens Sandnessundbru.

Presset fra samarbeidspartiene har gjort at Arbeiderpartiet i løpet av den siste måneden har snudd i saken. Likevel har man gått hardt inn for å unngå å la det fremstå slik. Ifølge dem selv var det snarere et møte i Samferdselsdepartementet som er den direkte årsaken til u-svingen. Argumentasjonen i etterkant gikk ut på at det var «signaler» fra departementets ledelse som fikk dem til å gå for Selnes-alternativet.

Statssekretæren i Samferdselsdepartementet, Amund Ringdal, hevder nå at dette er rent oppspinn. I et leserinnlegg retter han svært alvorlige beskyldninger om råttent spill og direkte løgn mot Kristin Røymo.

Det er svært kraftig kost når den nest høyeste politiske lederen i Samferdselsdepartementet finner det nødvendig å gå ut på den måten mot en sittende byrådsleder i en storby – og eksplisitt beskylde henne for løgn. Nærmere en offisiell politisk halshogging er det neppe mulig å komme. Det skulle vel kun være om det var statsråden selv som gjorde det.

Om bare halvparten av det statssekretæren skriver er sant, har Kristin Røymo & Co. begått flere svært alvorlige tillitsbrudd. De har bokstavelig talt løyet for et samlet kommunestyre om at Selnes er foretrukket av staten, de har løyet for et samlet representantskap i sitt eget parti og de har løyet for sine egne partilag på Kvaløya – som alle sammen støtter Håkøya-alternativet.

At de har utvist en særdeles vinglete og prinsippløs politisk oppførsel, er et understatement av rang, og å dekke til sannheten på en slik måte er direkte skamløst. Hvis Ringdals påstander stemmer, må man dessverre konkludere med at de i tillegg har opptrådt umoralsk og på grensen til det bedragerske.

Om ikke Kristin Røymo kommer med svært gode svar på statssekretærens anklager, vil det ta veldig lang tid før tilliten til henne kan gjenopprettes.

Høyre, som har vært mest nådeløs i sin kritikk av Røymos ubesluttsomhet, innrømmer overfor iTromsø at Erna Solberg før valget i 2013 gikk for Selnes-alternativet. Også flere lokale Høyre-politikere propaganderte for dette alternativet, inntil de foran valget i 2015 snudde, og gikk med stor tyngde inn for Håkøy-forbindelsen. Det er kanskje en fattig trøst for den pressede byrådslederen, men hun har i alle fall ikke vært alene om å vingle.