Avdelingsleder Ann Sofie Bentzen er glad for at Blå Kors er tilbake i Tromsø – denne gangen med et lavterskeltilbud for unge i alderen 14-35 år. Organisasjonen har et budsjett for årets drift på rundt 2,7 millioner kroner.
Gratis behandling
– De første brukerne er allerede på plass og det er ikke nødvendig med en henvisning for å benytte seg av tilbudet. Det er gratis å få behandling – som består av rådgivning og terapi, gruppesamtaler og temakvelder.
– De fleste som er berørte, går inn i voksenlivet med andre utfordringer enn sine jevnaldrende. Å vokse opp i en familie med stort alkoholforbruk, er en langvarig belastning og preger både barndom, ungdom og voksenlivet, konstaterer Ann Sofie Bentzen.
Har startet byggingen av omstridte rusboliger
Spesielt utsatt
Ifølge avdelingslederen er denne gruppen unge spesielt utsatt:
– Erfaringene viser at deres opplevelser blir bagatellisert. Det kan blant annet skyldes at overgangen mellom et normalt og et problematisk alkoholforbruk, utvikler seg gradvis. Derfor er mange i tvil om deres foreldre går inn under kategorien personer med et rusproblem. Likevel blir de preget – fordi de har en mangel i livet. Ikke minst det sosiale.
Ikke fanget opp
Bentzen tar i bruk ordet problem når bruken av alkohol blir slik at den rammer familien.
– Våre erfaringer fra andre Kompasset-avdelinger, viser at hele 8 prosent – to i hver skoleklasse – har foreldre med denne typen problem. Og som regel snakker vi om personer som ikke blir fanget opp av helsevesenet og får behandling.
- Vi ble kalt "Plaza"-rotter
Andre rusproblem
Ifølge Bentzen gir Kompasset også et tilbud til unge som har foreldre med andre rusproblemer – legale eller illegale midler.
– Vår holdning er at unge som har vokst opp i hjem med rusmisbruk, skal ha et tilbud om hjelp ut ifra egne behov – på samme måte som mennesker med rusproblemer har egne behandlingstilbud. Hos oss får den pårørende selv være i fokus.
Psykiske problem
– Faren for at barna får psykiske skader, er store. I disse tilfellene blir vårt bidrag viktig og ikke minst god samfunnsøkonomi.
Ann Sofie Bentzen sier at hun ikke setter noen begrensninger når det gjelder varigheten av behandlingen.
– Vi avslutter ikke det som er igangsatt. Det er det brukeren selv som gjør. Vi er til stede så lenge behovet er der.