– Oppslutningen var ikke så god som jeg hadde håpet på, men det kan ha noe med at annonseringen kom veldig sent, sier Inger Marie Olsen, prosjektleder for aktivitetsvennordningen i Troms og Finnmark i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Tirsdag kveld ble det avholdt kurs for interesserte som kunne tenke seg å bli aktivitetsvenner for demente. Der møtte det opp syv stykker.

– I tillegg var det fire-fem andre interesserte som meldte seg, men som ikke hadde anledning til å komme på møtet. Erfaringsmessig vet vi imidlertid at det tar lengre tid å rekruttere aktivitetsvenner i de større byene, forklarer hun.

80.000 rammet

Aktivitetsvennordningen ble etablert i kjølvannet av TV-aksjonen i 2013, der pengene gikk til Nasjonalforeningen for folkehelsen og deres arbeid med demens. Blant annet ble det vedtatt at en del av pengene som kom inn skulle gå til en aktivitetsvennordning. Den er Olsen ansvarlig for å få stablet på beina i Troms og Finnmark.

– En slik ordning er nå etablert i Tromsø, Salangen og Lyngen, mens den er rett rundt hjørnet i Sørreisa og Balsfjord. Vi har fire år på oss til å få etablert dette i hele Troms og Finnmark. Den perioden er det nå to år igjen av, forteller Olsen.

LES OGSÅ: Vil ha demens-vennlig by

Ifølge prosjektlederen er det nærmere 80.000 mennesker i Norge som per dags dato er rammet av demens.

– Det er svært få aktivitetstilbud til denne gruppen. Mange som blir dement mister dessuten nettverket sitt og det er også vanlig at man isolerer seg når man ikke lenger kommer seg til de aktivitetene man gjorde før. Med en aktivitetsvenn er tanken at demente likevel kan komme seg ut på aktiviteter, forteller hun.

LES OGSÅ: Fjellheisen har fått rullestolheis, men kan ikke ta vanlige rullestolbrukere med. Forstå det den som kan

Flere helsegevinster

At mange tenker at det ikke er noe poeng å ta med demente ut på aktiviteter, da de likevel ikke blir å huske noe av det, avviser prosjektlederen.

– Poenget er ikke at de må huske noe av dette i ettertid. Den gode følelsen sitter uansett i. Å være i aktivitet gir dessuten bedre helse og kan være med på å forsinke utviklingen av sykdommen, påpeker Olsen.

Nå håper hun flere tromsøværinger vil melde sin interesse for ordningen.

– Målet er å få minst 100 aktivitetsvenner i Tromsø, avslører hun.

Organiseringen av aktivitetsvennordningen, som er et tilbud både til demente som bor hjemme og de som bor på institusjon, er ifølge Olsen ikke tilfeldig.

– Vi prøver å finne gode matcher for begge parter og intervjuer derfor nye aktivitetsvenner om interesser og hobbyer, slik at vi kan sette sammen gode par. De aller fleste som melder seg som aktivitetsvenner begynner med et lavt timetall, ettersom man ikke binder seg til noe mer enn man selv vil. Erfaringen vår er imidlertid at det utvikles så gode relasjoner etter hvert at ordningen ender opp med å bli en glede for begge parter.