Torsdag lanserte Norsk Polarinstitutt en digital database med tusenvis av historiske kart fra polare områder, som Svalbard, Jan Mayen og Grønland. Digitaliseringsarbeidet startet for fem år siden og av totalt 2400 kart er halvparten nå tilgjengelig for allmennheten. Direktør Ingrid Berthinussen ved miljø- og kartavdelingen håper at mange vil få glede av de historiske kartene.
– Dette er et ledd i vårt arbeid med å gjøre våre tjenester og kunnskap tilgjengelig for publikum. Nå kan alle gå inn på våre nettsider og søke i våre kartarkiv. Det gir et innblikk i vår polarhistorie, og de nasjonale politiske prosessene om landkrav, sier hun.
Se flere av kartene i bildekarusellen øverst i saken
Tromsø-forsker på topp 25-liste
Kart som politisk middel
350 av kartene som nå er tilgjengelige på nett, kommer fra Norsk Utenriksdepartements egne arkiver. Assisterende utenriksråd Christian Syse sier at de gamle kartene er av historisk verdi da de i sin tid har spilt en svært viktig rolle i norsk utenrikspolitikk.
– Vi har detaljerte kart som er over hundre år gamle, noe som betyr at nordområdene har vært viktige for nasjonale myndigheter fra starten av. De har også vært brukt i konfliktsaker med andre land, for eksempel på 20-tallet da Norge ville legge beslag på deler av Øst-Grønland. Norge tapte i den internasjonale domstolen i Haag, men der argumenterte Norge for at nettopp gamle kart viser tidlig norsk bosetting på deler av øya, sier Syse.
Lokket elever til realfag med dunder og brak
Politisk polferd
Mange av kartene har aldri blitt vist i offentligheten før da de har ligget i ulike arkiver til nå. Polarhistoriker Harald Dag Jølle sier at kartene forteller en forlenget historie om norsk polferd.
– Vi vet mye om polarekspedisjoner og oppdagelsen av nye områder, men disse kartene kan si noe om Norges politiske vei ut til polarområdene. De gamle kartene viser oss blant annet når områder fikk norske navn, noe som var viktig når man fremmet anneksjonskrav og de viser hvilke områder norske myndigheter var spesielt interessert ifra tidlig av, sier Jølle.
Vakre og skitne kart
Kartograf Oddveig Øien Ørvoll har hatt ansvar for digitaliseringsprosjektet ved Norsk Polarinstitutt. Under arbeidet har hun kjent på en følelse av ærefrykt for det håndverket de gamle kartene er.
– Mange av kartene er svært skjøre, de er håndkolorerte og de har originale tegninger og tekst sirlig skrevet med blyant. De er veldig vakre, rett og slett. Jeg har sittet med hundre år gamle kart i hendene og blitt skitten på fingrene. Da forstår man hvor mye arbeid man la i kartarbeidet, sier hun.