SENTRUM/UIT: Mens de fleste studentene ved landets mange universiteter synes det er ille nok å være i eksamensperioden med normal studieprogresjon, tar Karine Robertsen (22) dobbel progresjon med knusende ro.

Doble studier

– Det begynte ganske tilfeldig med at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre etter videregående, så jeg dro til Barcelona for å studere spansk et år. Så kom jeg hjem og fikk godkjent fagene og fortsatte studiene ved UiT og fikk en bachelor i spansk språk. Deretter begynte jeg på en master for å holde spansken ved like, men samtidig så ønsker jeg ikke å bli lærer eller språkforsker, og da begynte jeg på en bachelor i ledelse, innovasjon og marked samtidig, sier hun.

Og hvorfor fullfører hun ikke masteren før hun begynner på en ny bachelor?

– Det ville jo tatt så lang tid! Sier hun.

Disiplinert

Robertsen har en disiplinert tilnærmingen til studiene.

– Jeg jobber hver dag fra åtte om morgenen til fire om ettermiddagen, som en vanlig arbeidsdag.

– Må du ofre noe for å klare å studere så mye?

– Nei, jeg føler ikke egentlig det. Jeg prioriterer enda å tilbringe mye tid med vennene mine. Det skal sies at jeg ikke er noe særlig glad i å gå på byen, og det hjelper kanskje litt, sier hun.

I tillegg til å studere har Robertsen to deltidsjobber.

– Jeg jobber som assistent på sykehuset, og på Kid Interiør på Pyramiden. I tillegg så trener jeg fire ganger i uka, og det gir veldig mye energi, sier hun.

Bodde hos foreldrene

– Jeg bodde hjemme hos foreldrene mine inntil ganske nylig. Det gjorde det nok litt lettere å fokusere på studiene. Jeg fikk mye støtte hjemmefra, med foreldre som ga meg gode tilbakemeldinger. Studieveilederne ved fakultetet for spansk språk har også hjulpet meg veldig mye.

Drømmer om jobb i utlandet

Robertsen tar sikte på å flytte til utlandet etter studiene.

– Jeg kunne godt tenke meg å jobbe med noe innen import eller eksport. Gjerne innenfor sosialt bevisste bedrifter som tar vare på folk og miljøet. Samtidig tenker jeg også at jeg gjerne vil ta en master i økonomi også etter hvert. Men aller først kunne jeg tenke meg å jobbe, når jeg er ferdig med studiene om et år.