Sammen vil de avdekke Polhavets hemmeligheter

Mandag, på Fiskerihøyskolen, signerte UiT – Norges arktiske universitet og Norsk Polarinstitutt en ny samarbeidsavtale.

PARTNERE: Mandag formaliserte UiT og Norsk Polarinstitutt sitt videre samarbeid. Her signerer direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt og UiT-rektor Anne Husebekk samarbeidsavtalen.  Foto: Tom Benjaminsen / iTromsø

PROSJEKTLEDER: Professor i marin økologi, Marit Reigstad, leder «Arven etter Nansen»-prosjektet ved UiT.  Foto: Tom Benjaminsen / iTromsø

nyheter

UiT: – Vi har hatt en samarbeidsavtale tidligere, men den har utløpt for lenge siden. Det er nå på tide å få på plass en ny, moderne avtale som legger til rette for økt samarbeid mellom to av landets tyngste kompetansesentre for arktisk forskning og kunnskap, sier UiT-rektor Anne Husebekk like før hun setter pennen til papiret og signerer avtalen.

Trenger kunnskap

Den nye samarbeidsavtalen mellom de to forskningstungvekterne skal sikre økt faglig samarbeid innen polarforskning, undervisning, innovasjon og formidling.

– Vi vet altfor lite om de arktiske områdene og endringer skjer i rekordfart. Isen trekker seg nordover, fiskearter flytter på seg og nye fiskeri- og olje- og gassfelt blir tilgjengelige, men vi mangler den kunnskapen vi trenger for å ivareta disse ressursene på best mulig måte. Sammen vil UiT og Polarinstituttet fremskaffe denne, sier direktør i Norsk Polarinstitutt, Jan-Gunnar Winther.

For Winther er det et viktig poeng at den kunnskapen UiT og Polarinstituttet opparbeider seg i det videre arbeidet ikke forblir innad i forskningsmiljøene, men formidles ut og omsettes til gode råd for forvaltningen.

– Det er et enormt fokus på nordområdene i dag, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Her er vi nødt til å bidra, understreker han.

Arven etter Nansen

Som et ledd i dette arbeidet trekker Husebekk fram det store nasjonale forskningsprosjektet «Arven etter Nansen», som er et samarbeid mellom Norsk polarinstitutt, Meteorologisk institutt, UiT, NTNU, UiO og UiB, Havforskningsinstituttet og UNIS .

– Vi har flere forskningsmiljøer med arktisk og marin kompetanse i internasjonal toppklasse, og vi vil gjennom prosjektet styrke samarbeidet mellom disse og samtidig lære det sentrale og det nordlige Barentshavet bedre å kjenne, forklarer prosjektleder ved Fiskerihøyskolen og professor i marin økologi, Marit Reigstad.

Prosjektet har et samlet budsjett på 800 millioner kroner, hvor 50 prosent av midlene kommer fra forskningsinstitusjonene selv.

– Og den andre halvparten ønsker vi dekt gjennom offentlige tilskudd. Dette er en dugnad. Det er sterke krefter i sving, og sammen kan vi få utrettet mye, sier Husebekk.

Tettere samarbeid

Samarbeidsavtalen mellom UiT og Polarinstituttet legger imidlertid ikke kun til rette for det nasjonale arktiske kunnskapsløftet, men åpner også for nye muligheter for UiT-studenter og styrker forskningskompetansen ved institusjonene.

– Avtalen muliggjør at kandidater fra UiT kan gå inn som stipendiater i Polarinstituttets forskningsprosjekter, og samtidig sikrer den en utveksling av kompetanse mellom våre to institusjoner, forteller Husebekk.

Det er nemlig opprettet to treårige 20 prosents professor II-stillinger ved universitetet som skal fylles av forskere fra Polarinstituttet. En av dem som fra og med i dag går inn i ei slik stilling er seniorforsker Haakon Hop. Det er også opprettet to stillinger ved Polarinstituttet for to UiT-forskere, men det er ennå ikke avklart hvem som går inn i disse.

I tillegg skal etableres et samarbeidsutvalg med to representanter fra hver institusjon. Utvalget skal lage en årsplan med tiltak som skal bidra til å styrke forskningssamarbeidet, øke innovasjonsgraden, styrke rekruttering og formidling, samt svare på utfordringer i næringsliv og forvaltning.