The Edge: Tirsdag braket det løs med byutviklingskveld på The Edge, et arrangementet i regi av iTromsø. Rundt 200 personer var samlet for å høre innlegg og debatt omkring hvordan Tromsø skal bygges.

På talerlisten sto Sigrid Rasmussen, sivilarkitekt og byplanlegger for Asplan Viak, skribent og kursholder Ron Røstad, byutviklingssjef Mette Mohåg og Peter Hemmersam ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo.

LES OGSÅ: Ron Røstad: - Vi har for få lover og regler

Tematikken for kvelden var hvordan Tromsø skal bygges i fremtiden. Spørsmål som ble drøftet var blant annet hvor tett og hvor høyt en bør bygge.

Sentrum

– Byfortetning er et mål, men i tillegg vil jeg fremheve noe jeg har tro på, nemlig sentrum. Det er viktig å bygge flere boliger der. Det er det viktigste knutepunktet i Tromsø, det er mye arbeidsplasser der, og det er et område  hvor alle kan bo. Men vi må tenke nytt. Jeg tror det er lurt at vi blant annet etablerer et fond hvor man kan investere i de offentlige byrommene, meddelte Rasmussen fra talerstolen.

Rasmussen trakk fram flere muligheter for å utvikle sentrumsområdet, og gjøre sentrum mer tilgjengelig for samtlige.

– Vi må bygge tett på begge sidene av Tromsøysundet slik at vi får en effektiv bussring. Det er en realistisk ting å ta fatt i. På sikt kan man også ha båttrafikk på tvers av sundet, sier hun.

Hun trakk videre fram andre områder som hun mener man bør utnytte bedre når det kommer til boligfortetting.

– Vi har 12 sekundærknutepunkter i Tromsø, i tillegg til sentrum og Langnes. Vi må ha mest mulig boliger der man allerede har butikker, skoler og lignende. Man bør også bygge tett langs Tromsømarka. Hvis man bygger der får man fantastisk bokvalitet, påpekte Rasmussen.

Sentrumsnære områder

Byutviklingssjef Mette Mohåg forklarte at det fra kommunens side er flere utfordringer knyttet til byutvikling, blant annet hensynet til plan- og bygningsloven, nullvekstmål og klimaendringer. Likevel er hun sikker på at det er et område som vil merke mest til fortetning den nærmeste tiden.

– Størst gevinst gir fortetning i og rundt sentrum. Sentrum har det absolutte fortrinnet med at du har arbeid der, frisører, du bor der, og du trenger ikke transportere noe som helst. Man vil få størst fortetning i sentrum, sier hun.

– Vi er i gang med en revisjon av sentrumsområdet, og i løpet av juni skal flere forslag leveres. Vi vet at vi skal fortette, men vi mener vi også må utvikle de sentrumsnære områdene, sier hun.

Her trekker hun blant annet fram transformasjonen av Stakkevollveien.

– Stakkevollveien er viktig. Det som vi kjenner som et anleggsområde forandres til et boligområde. Her det svært viktig at kvaliteter knyttet til havet kan bli til goder for fellesskapet.

– Det handler om mennesker

Peter Hemmersam ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, trakk fram at fremtidens by vil ha flere sentre, deriblant også Tromsø.

– Byer går fra å være steder som har ett sentrum, til byer som har mange sentrum. De fleste mennesker holder seg utenfor bysentrumet og holder seg heller til det lokale sentrum, sier han.

Han trakk blant annet fra Langnes og Jekta som områder med stort potensial.

– Dette er sentrale områder med svært gode transportmuligheter, påpeker Hemmersam.

– Det er ikke høyder eller tetthet av bygg, men mennesker, som gir den gode byen. Det handler ikke om bygninger. Det handler om hvor mange mennesker som er til stede og som skal funksjonere sammen.

FULLT HUS: Nesten 300 mennesker hadde tatt turen for å få med seg arrangementet på The Edge.
ENGASJEMENT: Sjefredaktør i iTromsø forklarte fra scenen at grunnen til at visene skriver mye om byutvikling er nemlig at det skaper mye engasjement. Foto: Tom Benjaminsen.