Fjellfaste damer berget med ATV – belønnet med suite

Da to utenlandske kvinner gikk seg værfast på Skarfjellet tirsdag kveld, bestemte Folkehjelpa seg for å teste sin splitter nye ATV.

JOMFRUTUR: Aksjonsleder Audun Christoffersen i Norsk Folkehjelp er storfornøyd med ATV-en Folkehjelpa har gått til innkjøp av. Her avbildet på jomfruturen tirsdag, hvor de måtte rykke ut for å hente ned to utenlandske kvinner som hadde gått seg vill på Skarfjellet. Foto: Privat 

nyheter

Folkehjelpa fikk melding om at to kvinner satt værfast på Skarvassbu på Skarfjellet rundt klokken 20.00 og klokken 00.10 var de nede i Tromsdalen. Fra turstien bar turen rett til hurtigrutekaia i sentrum, da de to skulle være med skipet «Midnatsol» som gikk sørover 01.30.

– Vi fikk dem om bord i går natt, og de ble tatt veldig godt imot. Resepsjonssjefen fant en anledning til å gi dem en suite slik at de fikk seg en god og varm dusj og ei god seng og sove i etter den strabasiøse utflukten. De fikk også et godt måltid og de var visst nok veldig fornøyde, sier pressesjef i Hurtigruten, Stein Lillebo.

At redningsaksjonen gikk såpass raskt og at kvinnene rakk skipet, takker vaktleder Ole Morten Iskasen Folkehjelpas nyinnkjøpte ATV for.

– Maskinen fungerte helt etter forutsetningene og de forhåpningene vi har hatt til den. Faktisk enda bedre! forteller vaktleder Ole Morten Isaksen i Norsk Folkehjelp til iTromsø.

LES MER: Kvinner måtte hentes ned fra Skarfjellet

– Fantastisk verktøy

Audun Christoffersen, som ledet redningsaksjonen og var sjåfør under jomfruturen, forteller at de brukte omtrent en times tid på turen opp til Skarvassbu.

– Vi ville brukt litt lengre tid til fots. ATV i utmark er ikke noe fartsmonster, men vi får med oss masse utstyr som vi slipper å bære, og tillegg får dem vi skal hjelpe en behagelig tur ned, sier han, og fortsetter:

– Om vi skulle gått ned med damene, ville vi nok ikke vært nede før midt på natten. De var våte og kalde, og da er det tungt å gå.

Ifølge Christoffersen gjør maskinen jobben mye lettere for redningsmannskapene.

– Med ATV-en kan være ukritisk til hvilke utstyr vi tar med oss ut da vi ikke trenger å bekymre oss om vekta. I går visste vi at de var kalde, våte og sultne, så vi tok med tørre klær, ulltepper og mat som de fikk når vi kom opp, forklarer han.

Lettere for mannskapene

Christoffersen medgir at slike oppdrag på våren og sommeren, hvor det er bart nede og snø på fjellene, er utfordrende rent fysisk.

– Vi som andre er jo bare mennesker. Vi må opp tidlig på jobb, levere barna i barnehagen, dra på fotballtrening med dem og lage middag. Når alarmen går sent på kvelden og vi plutselig må ut og hjelpe noen, så det veldig godt å ha et kjøretøy i bakhånd. Hadde vi ikke hatt ATV-en måtte vi rykket ut med langt flere folk og benyttet oss av ski og pulk, og det er noe som kjennes på kroppen. Med maskinen kjenner du fremdeles at du har vært på fjelltur, men det er snakk om helt andre dimensjoner, utdyper han.

Aksjonslederen forteller videre at et tema for diskusjon i forkant av innkjøpet av maskinen, var skader på utmarka.

– Vi var redde for at det skulle se ut som en traktorsti etter oss – med maskinen, utstyr og de frivillige blir det fort et beist på rundt 700 kilo som rykker ut. Heldigvis satt vi knapt spor etter oss! Maskinen har brede belter og kjører man med hodet og passer på farta, så legger gresset seg fint ned bak oss. Vi måtte kjøre på GPS ned igjen fordi vi ikke fant sporene våre, sier Christoffersen og ler.

Også damene som ble reddet var imponerte.

– De ble litt forfær da vi kom opp med kjøretøyet, men etter litt kjøring utbrøt den ene: «This is one hell of a machine!», forteller aksjonslederen.