Svevestøvforskere: – Tromsø er svært forurenset

Landets fremste svevestøvforskere tok turen til UNN torsdag og fortalte hva som faktisk må til for å redusere svevestøvnivået i Tromsø.

SVEVESTØV: Anna Aminoff (til venstre), Nuria Castell, Marit Låg og Mari Nøst Hegseth arrangerte og foreleste på minikonferansen om svevestøv på UNN.  Foto: Christer Pedersen

nyheter

Torsdag ble konferansen om svevestøv arrangert. Dit kom to av landets fremste eksperter på svevestøv – professor Marit Låg fra Folkehelseinstituttet og forsker Nuria Castell fra Norsk institutt for luftforskning.

Nuria Castell har lenge forsket på årsaker til og tiltak mot svevestøv. Hun sier at Tromsø er en svært forurenset by sett til sin størrelse – selv om byen ikke er blant verstingene i landet.

– Enkelte tider på året er byen på topp og forurensningene kommer hovedsakelig fra piggdekkbruk, diesel og vedfyring i gamle ovner, sier hun.

Reduser piggdekkbruken

Strøsand bidrar langt mindre til svevestøvproblematikken enn de andre hovedkildene, sier Marit Låg.

– Man har forsket på dette i Finland, og der er erfaringene av strøsand bidrar noe, men langt fra like mye som eksempelvis piggdekkbruk.

– I Tromsø bruker 90 prosent av bilene piggdekk, så det er en sterkt bidragende årsak, sier Nuria Castell.

Ifølge henne er det flere tiltak som kan settes inn for å redusere luftforurensingen når det er som verst.

– Forskning viser at den største effekten får man dersom man reduserer bruken av piggdekk, og at man reduserer hastigheten på trafikken. Da blir det mindre svevestøv, sier hun.

Erfaringsutveksling

Andre tiltak er vaske og koste veier, samt prøve å binde støvet med hjelp av salt eller kjemikalier.

De to støvforskerne holdt foredrag for cirka 35 deltakere på minikonferansen og ifølge arrangørene ble det også lagt opp til deling av kunnskap og råd.

– Det har vært et ønske om å kunne utveksle erfaringer mellom dem som jobber med svevestøvproblematikk hver dag, sier Anna Aminoff, overlege ved avdelingen.

Rammer syke

Marit Låg sier at problemene med svevestøv er store over hele landet.

– Det rammer spesielt dem som fra før sliter med sykdommer i luftveiene, hjerte- og karlidelser og de som har KOLS. Når det er store forekomster av svevestøv får de oftere alvorlige sykdomssymptomer, forteller hun.

Stor interesse

Mini-konferansen skulle i utgangspunktet være en intern fagdag på UNN. Men de måtte utvide da det kom påmeldinger fra hele landet.

– Vår avdeling hadde lyst på å gjennomføre en «oppdateringsdag» der vi gikk gjennom den siste forskningen rundt svevestøv. Men da vi så hvor stor interessen var også fra andre så utvidet vi arrangementet, forteller Mari Nøst Hegseth, toksikolog og hygienetekniker ved avdeling for arbeids- og miljømedisin ved UNN.

Det viste seg altså at svevestøv var noe også andre var interessert i – og på deltakerlisten finner vi representanter fra så vidt forskjellige miljøer som kommunehelsetjenesten, fylkesmannen, helsevesenet og Statens vegvesen.

– Svevestøv er noe mange er opptatt av og som mange jobber med. Derfor var det kanskje naturlig at man ønsket å samle seg når temaet skulle belyses faglig på denne måten, sier Hegseth.