En landsdekkende undersøkelse gjennomført av Ipsos for Grønt Punkt, viser at kun to av tre innbyggere i Nord-Norge stoler på at gamle melkekartonger blir til nye produkter.
Stor tillit
61 prosent av dem som bor i Nord-Norge svarer at de er helt eller ganske trygge på at drikkekartonger de leverer inn blir gjenvunnet, mens tilliten på landsbasis ligger på 71 prosent.
– Vi ser at et klart flertall i befolkningen har tillit til det arbeidet som gjøres med å samle inn og gjenvinne emballasje. Dette flertallet går igjen i alle demografiske og geografiske segmenter, og det er vi veldig glade for. Imidlertid skulle vi gjerne sett at tilliten til gjenvinning var høyere i Nord-Norge, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, i en pressemelding.
Høyere utdanning, mer tillit
Undersøkelsen viser også at flest kvinner har tillit til avfalls- og gjenvinningsbransjen. 75 prosent av kvinnene i undersøkelsen svarte at de stoler på bransjen, mens blant mennene svarte 69 prosent det samme. Også utdannelse har noe å si for hvor mye man stoler på gjenvinning, ifølge undersøkelsen.
– Tilliten øker i takt med antall år folk har gått på skole, fra 65 prosent blant de med grunnskole, til 70 for dem som har fullført videregående, til 73 prosent blant de med høyskole- eller universitetsutdanning, skriver Grønt Punkt i pressemeldingen.
Les også: Varm deg på søpla!
– Bra sortering
Daglig leder for Remiks Husholdning, Morten Bangås, har ikke et inntrykk av at folk i Tromsø ikke stoler på gjenvinningen.
– Remiks har hatt gode resultater på sortering, og ligger på landsgjennomsnittet. På husholdning går nesten 40 prosent til materialgjenvinning. Målet til EU er 60 prosent iløpet av 2030, så vi har en vei å gå, sier han.
God informering
Han tror ikke folk i Tromsø har et dårlig forhold til kildesortering, og mener grunnen er at vi har et stort og moderne avfallssystem.
– Mange små plasser i Nord-Norge har ikke økonomi til å ha sorteringssystem som vi har i Tromsø. Noen steder kan ha enklere løsninger. Det finnes for eksempel byer som ikke har matavfallssortering.
Han tror også det gode informasjonsarbeidet Remiks gjør betyr mye for resultatene.
Les også: Skal trigge innovasjon i avfallsbransjen
Familier flinkest
– Er folk flinke til å sortere riktig?
– Ja og nei. Det er forskjell på hvor i byen. Eneboliger med familier er flinke, mens utleiegårder og steder med mye studenter er dårligere. Grunnen til det kan være at familier har en egen dunk som kun de bruker, og da er det lett å se hvem som har sortert feil. I større bygg med felles containere er det dårligere. Men slikt er det nok overalt.