I 2014 oppdaget Rokstad at lovendringen han hadde kjempet gjennom i 2002, fjerning av tidsfrister i farskapssaker, var blitt reversert. Dermed måtte tromsømannen, som til daglig driver DNA-test Norge, ta opp kampen på nytt igjen.

– I 2014 oppdaget jeg ved en tilfeldighet at den hadde blitt endret igjen. Det første jeg da gjorde var å ta kontakt med statsråd Solveig Horne (Frp), som lovet å starte prosessen igjen, forteller tromsømannen.

Fikk gjennomført

Dette lyktes Rokstad med, for den 9. juni ble lovendringen på nytt fremmet i Stortinget, av saksordfører Mette Tønder (H). Da var Rokstad til stede for å overvære debatten, men det var ikke før han var tilbake igjen i Tromsø at gladnyheten kom. Den 13. juni ble nemlig saken vedtatt i Stortinget, og den var lovkraftig allerede 17. juni.

– Jeg er utrolig glad for at dette gikk gjennom igjen. For det første betyr det at fedre har fått bedre rettssikkerhet. For det andre betyr det at vi har oppfylt FNs barnekonvensjon og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), sier Rokstad og utdyper:

– Barnekonvensjonen konstaterer at alle barn har rett til å vite sitt opphav, mens flere dommer fra EMK viser at de ikke tillater tidsfrister i farskapssaker.

Rask saksbehandling

Heldigvis for Rokstad var det mindre arbeid denne gangen enn i 2002. Argumentasjonsmateriale hadde han nemlig rikelig med, fra forrige gang han kjempet gjennom lovendringen.

– Jeg brukte 300.000 kroner fra egen lomme da jeg kjempet den gjennom sist, i form av reiser, opphold og telefoner. Denne gangen klarte jeg meg med kun to reiser, og argumentasjoner hadde jeg rikelig med fra forrige gang, forteller Rokstad.

– Det har faktisk blitt meg fortalt at jeg må være den første som har fått samme lov endret to ganger. Det er jo litt spesielt, sier han.

SEIERSGLIS: Rokstad kunne smile igjen etter å ha fått endret loven igjen. Her er han utenfor Stortinget 9. juni, da saken ble behandlet. Foto: Privat