I iTromsø 19. juli skriver Senterpartiets Kjersti Toppe at regjeringen må ta ansvar for å sikre økt aktivitet i eldreomsorgen. Sp krever å få tilført økte midler fra staten. Ansvarsfraskrivelse på sitt verste er det jeg kaller dette.

Sp med sine 105 ordførere og 96 varaordførere kan få store gjennomslag for sin politikk lokalt. De kan selv velge å prioritere om de ønsker å sikre de eldre et godt aktivitetstilbud. Hvis Toppe mener at kommunene ikke har tilstrekkelige midler til eldre, hvorfor stemte ikke Senterpartiet for forslaget om statlig finansiering av eldreomsorgen?

Sp har nemlig hele veien stemt imot Fremskrittspartiets statlig finansieringsordning, også den modellen som omfattet at kommunene skulle få øremerkede midler. Denne ordning ville ha gitt bedre kommuneøkonomi, som kunne ha styrket tjenestetilbudet til våre eldre. Kommunene ville da hatt mulighet til å prioritere tiltak for å gi økt aktivitet til de eldre. Senterpartiet synes altså at det er greit at staten finansierer eldreomsorgen, så lenge forslaget ikke kommer fra Fremskrittspartiet.

Toppe mener også at det er viktig med større fagmiljø i helsetilbudet for eldre. Mange små kommuner sliter i dag med mangel på fagekspertise. De færreste kan derfor tilby eldre tilstrekkelig rehabilitering både hos fysioterapeuter og ergoterapeuter. Det er derfor et paradoks at Sp er imot å skape større kommuner.

Fremskrittspartiet mener at dette vil kunne gi et bedre tjenestetilbud for våre eldre. Robuste fagmiljø gjør at helsepersonell kan samarbeide tett, og skape en større faglig bredde til det beste for våre eldre. Det er slik det blir godt å bli gammel i Norge.