TELEGRAFBUKTA: – Dette må ha vært det beste året å være frivillig på. De frivillige har vært energiske, og så lenge de har det bra, har vi det bra. Været har jo heller ikke vært noe å klage på, forteller Sandra Indahl, som var frivilligkoordinator på festivalen.

Lange dager

Å være frivillig innebærer både lange og hektiske dager.

– Det er noe som må gjøres hele tiden. De frivillige er veldig hjelpsomme og glade for å kunne hjelpe til, sier frivilligkoordinatoren som legger til at et vanlig arbeidsskift er på mellom åtte og ni timer.

– Det er lange dager, men de trives med det. Det er til og med noen som ønsker å jobbe mer enn de vaktene de har fått tildelt.

Ølkaos

Uventede problemer dukker som regel opp under ethvert arrangement. I år var det betalingssystemet i baren som fikk gjennomgå under festivalens første dag.

– De frivillige jobbet fantastisk i baren og ble ikke stresset da køene var på sitt verste. De var fullt bemannet i baren, og jeg tror de skjønte at det ikke var så mye mer de kunne gjøre. I tillegg var publikum veldig hyggelige da de kom til baren. Jeg tror de visste at det ikke var de frivilliges feil, og det er kjempebra av publikum at de ikke klager på dem. De kan fint surmule i køen, men ikke til de frivillige, sier Indahl.

Nytt utsalgssted

Ølkaoset førte til at festivalen måtte sette opp et nytt utsalgssted hvor de solgte ølbonger.

– Vi skulle gjerne hatt 12 frivillige som drev det utsalgsstedet, men siden den ikke var planlagt, så ble det tatt litt på sparket. Dette førte til at vi måtte rokere litt på de frivillige, men de taklet det fint, forteller Indahl.

Det nye utsalgsstedet førte til at det ble mer å gjøre – uten at moralen ble dårligere av den grunn.

– At det ble mer å gjøre, hemmet ikke de frivillige. De er glade når det skjer ting. De fikk til og med muligheten til å nyte solen og slappe litt av, sier Indahl.