Driftsingeniør Tord Bentzen og driftsoperatør Jon Eirik Johannessen jobber til daglig i Tromsø kommunes enhet for vann og avløp.

Denne formiddagen møter iTromsø dem i renseanlegget i Breivika for å se nærmere på hva som skjer med alt du kvitter deg med i toalettet.

«Ja, det lukter vondt!»

Inne i renseanlegget går maskinene kontinuerlig for å rense alt avløpsvannet som kommer inn – og ja, det lukter skikkelig vondt der. Dette er ikke et sted for deg med fisefin nese, slår vi fast i det vi entrer ytterdøra.

– Det er utrolig hva man blir vant til, skyter Johannessen inn mens vi står og ser på bassengene med avløpsvann som er i prosessen med å bli renset.

Når du skyller ned i doen hjemme går vannet først gjennom avløpsledninger og deretter til en av kommunens fem renseanlegg via pumpestasjoner.

– Avløpsvannet kommer inn nede i kjelleren, og så pumpes det opp hit og i et stort basseng. Der roes vannet ned og de tunge partiklene legger seg i bunnen, sier driftsingeniør Bentzen.

Ka e greia: Har egentlig måsen blitt mer aggressiv?

Lag på lag med dritt

De andre partiklene i avløpsvannet – flytende klumper med «ja du vet hva», matrester og mye annet som skylles ned i do – fester seg på en duk i bassenget. Det danner seg etter hvert et lag med slam, som deretter skrapes av og føres ned til en container i kjelleren.

– Det tar omtrent en uke å fylle opp en container med slam. Da kan den veie så mye som 15 tonn. Det tømmes totalt 500 tonn med slam fra renseanleggene i Tromsø i året, og det er ganske mye, forklarer driftsoperatør Johannessen.

Og hva gjøres så med alle disse tonnene med slam fra Tromsøs befolkning?

Utvinner fjernvarme

Når containeren er fylt opp kjøres den ifølge Bentzen til Stormoen, som er et mottak godkjent for å ta imot slam. Der blandes det med flis og etter tre til fem år kan det brukes som dekningsmasse, utdyper Johannessen.

Kvitebjørn Varme bruker også noe av slamvannet i renseanlegget på Strandveien til å utvinne fjernvarme.

– Da henter de ut varmen fra avløpsvannet og bruker det til fjernvarme i mange av boligblokkene som ligger sør for Hålogaland Teater, legger Bentzen til.

IKKE kast dette i do

På spørsmål om hva du ikke bør kaste i do, er oppfordringen klar fra både driftsingeniøren og operatøren:

– Alt annet enn det som skal nedi der!

De legger raskt til at tanntråd som skylles i toalettet er et stort problem fordi det fester seg i utstyret på renseanlegget og fører til at slammet hoper seg opp.

– Det er også veldig mye annet som dukker opp her og som setter seg fast, og da må Jon Eirik på hodet nedi her og ordne opp, forklarer Bentzen og ler.

Klumper med tamponger

De nevner også strømpebukser, truser, sengelaken og klær blant det Tromsøs innbyggere av en eller annen grunn velger å skylle ned i do.

– Og for all del, ikke skyll ned bind og tamponger! Det hender at vi må slamsuge innløpet til renseanlegget på Strandveien, og der finner vi store klumper med tamponger som vi må ta ut. Det synes vi er litt ekkelt, innrømmer Johannessen.

Bentzen forteller videre at fett og matolje også et stort problem i Tromsø.

– Vi bruker mye penger og ressurser på å spyle avløpsledningen på grunn av det, forklarer han og ber innbyggerne i Tromsø tenke seg om før de kvitter seg med ting i toalettet som ikke hører hjemme der.

MYE DRITT: Driftingeniør Tord Bentzen (til høyre) og driftsoperatør Jon Eirik Johannessen har åpnet lokket på et av bassengene hvor avløpsvannet renses for skitt, matrester og alt mulig annet som tromsøfolket kvitter seg med i toalettet. Foto: Ronald Johansen / iTromsø