Stortrives som prestevikarer

Julie Schjøth og Jens Jovik har jobbet som prestevikarer i Tromsø domprosti i sommer. Det har gitt verdifull erfaring til prestestudiet.

prestevikarer: Prestestudentene Julie Schjøth og Jens Jovik har fått føle på i sommer hva presteyrket innebærer. Foto: Kjetil Vik 

nyheter

Også prester må ha sommerferie og i den forbindelse har prestestudentene Julie Schjøth (28) fra Nordreisa og Jens Jovik (28) fra Hamar vikariert i flere av byens kirker i sommer. I de fire til seks ukene de har vikariert, har de fått trent seg på hva presteyrket går ut på.

Artig med dåp

– Vi har gjort alt, bortsett fra vielser. Det har vært mye dåp. Jeg hadde fire dåper sist søndag og skal ha tre førstkommende søndag i Elverhøy kirke, sier Jens Jovik.

Han studerer på nest siste året ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo.

– Det er mye dåp på sommeren, det er artig og veldig stas, sier Julie Schjøth, ferdig med tredje året på Menighetsfakultetet.

Begravelser har det blitt flere av på de to prestevikarene, og det er det som har vært mest utfordrende av oppgavene de har hatt. Da må de både trøste og ta imot informasjon fra pårørende i sorg.

– Det har vi gruet oss mest til fordi vi ikke har gjort det før, men bare observert. Begravelse innebærer at vi må samtale med de pårørende i forbindelse med forberedelsene. Det oppleves som meningsfullt og fint, på en rar måte.

LES OGSÅ: Turistbesøk fører til millionbeløp i kirkekassa

Skiftende liturgi

Sommerens erfaringer blir viktige å ta med seg når de skal tilbake til skolebenken på prestestudiet.

– Det blir annerledes å gå tilbake til studiet. Jeg er ikke skremt etter sommerens erfaringer, snarere tvert imot, jeg gleder meg til å bli prest, sier Julie.

– Prestevikariatet har gitt positive opplevelser, mener Jens.

De har også benyttet sjansen til å få med seg litt av Tromsøs severdigheter, som Fløya og Sommarøy. De tror ikke de har gjort noen store tabber som vikarer, og om de har gjort noen, har det ikke blitt lagt merke til.

– Det har ikke vært noe som menigheten har merket. Det ble litt stokking på ting de første gudstjenestene. «Fake it 'til you make it», som det heter. Som ny vikar har vi brukt lengre tid på forberedelsene, og vi har samarbeidet med domorganisten for å velge ut salmer. Gudstjenestene har vært ulike fra gang til gang fordi liturgien er forskjellig fra kirke til kirke.

LES OGSÅ: Samlet inn 50.000 kroner til unik Tromsø-kirke

Kontaktskapende

Fungerende domprost, May Line Angell (50) er glad for å kunne benytte prestestudenter i forbindelse med ferieavviklingen. Hun roser begge for innsatsen.

– Det er to flotte og dyktige prestestudenter. Tilbakemeldingene fra pårørende og menighetene har vært gode. Som prest må man bruke av hele seg.

– Det handler om å bruke egne erfaringer; hjertet, hodet og hele kroppen, legger Jovik til.

Både han og kollega Schjøth har fått erfare at det å gå med prestesnipp er kontaktskapende.

– Snippen gir et signal. Folk skuler litt, men man kommer lett i kontakt med folk. Det er en enkel måte å starte en samtale på, mener Julie.

LES OGSÅ: Klarer du å finne byens lengste tromsøpalme?

Tilbake som prest?

Om de to også finner veien tilbake til landsdelen som fullverdige prester, har Angell ikke noe imot det.

– Vi er avhengige av prestevikarene for å kunne avvikle ferien. Jeg håper de også kommer tilbake som prester. Prestemangelen er stor i landet, selv om de fleste stillingene er fylt i byene, sier Angell.

Verken Schjødt eller Jovik avviser muligheten for å komme nordover. Oppholdet i Tromsø i sommer har i alle fall ikke avskrekket dem.

– Det er mulig, sier Jens Jovik.

– Tromsø er en fin by å være prestevikar i. Det er ikke utenkelig, legger Julie Schjøth til.