TROMSØ: Mathisen startet med å lage kartet i 1999, som nå skal lanseres tirsdag i forbindelse med FNs Internasjonale Urfolksdag.
– I 1999 lagde jeg ferdig selve kartet med illustrasjoner. Det er selve navnearbeidet som har tatt tid. På den tiden hadde man ikke kommet så langt med registreringen av samiske stedsnavn, forteller Mathisen.
Han opplyser at kartet inneholder over 700 samiske stedsnavn, og er omtrent én meter høyt og 70 centimeter bredt.
– Det er dette kartet som jeg har jobbet lengst med, sier Mathisen, som tidligere har laget andre samiske kart, deriblant et over Tromsø-området i 1974.
Gode hjelpere
Mathisen vil ikke ta all æren for ferdigstillingen av kartet selv. Han har fått hjelp av Sverre Fjellheim, Knut Bergsland, Anna Jakobsen, Unni Fjellheim, Sigbritt Persson, og Vidar Andersen.
– Jeg er veldig glad for å endelig kunne presentere kartet. Nå er det ferdig trykket, og er fornøyd med å kunne lansere det på FNs Internasjonale Urfolksdag, sier Mathisen.
– Er du spent foran lanseringen?
– Jeg er spent på om det kommer folk. Jeg har også prøvd å komponere det som et kunstverk, hvor jeg har tegnet inn reinskinn og trommeskinn.
– Must å dokumentere stedsnavn
Sauli Guttorm, leder i Tromsø Sameforening, setter stor pris på arbeidet Hans Ragnar Mathisen har gjort.
– Det er et must å få dokumentert alle samiske stedsnavn, spesielt i forhold til samisk språk som fortsatt finnes i ulike arkiver, så blir mange stedsnavn glemt, og nye stedsnavn dukker opp. Da blir det ofte norske navn som er tilpasset det opprinnelige samiske stedsnavnet, sier Guttorm, og trekker fram Signaldalen som et eksempel.
– Det blir glemt om man ikke bruker eller dokumenterer det.
Skal fortelle om forholdene
Under lanseringen, som foregår på Beijing Home Restaurant, vil også sørsamiske Ester Fjellheim være med.
– Hun har kjennskap til de sørsamiske områdene, og vil fortelle om hvordan forholdene var før knyttet til kartet til Hans Ragnar Mathisen, sier Guttorm.