TROMVIK: I vår inviterte Tromvik utviklingslag samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på besøk i forbindelse med hans sommerturné. Da han avslo invitasjonen, inviterte utviklingslaget i stedet hele formannskapet på besøk for å vise fram bygdas verdier og utfordringer.

– Vi har i mange år kjempet for å få bedre vei til bygda, og vi er avhengig av det for å kunne fortsette og utvikle de verdiene vi har. Vi må få støtte fra de kommunale politikerne og vi trenger at de løfter våre utfordringer og behov fram for å komme noen vei, sier Anne Birgitte Fyhn, leder i Tromvik utviklingslag.

Sammen med Roar-Arne Robertsen, leder i Tromvik Fiskarlag, står hun bak invitasjonen.

– Jeg mener ikke å være stygg med noen, men jeg er rett og slett søkklei av å holde på med prosjekt etter prosjekt og ikke få noe igjen for det. Her i Tromvik har vi en enorm verdiskapning, og vi må få noe tilbake fra samfunnet. Vi trenger hjelp fra politikerne for å løfte dette opp, for nå opplever vi bare å stange hodet i veggen, sier Robertsen.

66 millioner

Utfordringen for tromvikingene er tydelig. Veien og havna.

Erling Robertsen viser gjestene rundt på fiskebruket til Norway Seafood AS. Han forteller om et fiskebruk med et hav av muligheter.

– Så langt i 2016 har vi omsatt for 66 millioner kroner. Målet for neste år er å bikke 100 millioner kroner. Men vi er avhengig av en infrastruktur som holder, og som tåler belastningen av en utvidelse av bedriften. I vinter hadde vi på det meste seks lastebiler som fraktet fisk hver dag. Når veien er stengt blir millionverdier stående, sier han.

Veien til Tromvik er smal og uoversiktlig med dårlig fremkommelighet. Veien preges av en rekke rasutsatte strekninger. I fjor ble den stengt 12 ganger på grunn av rasfare. Det holder ikke for innbyggerne i bygda.

– Tenk deg hvordan jeg har det om natten, når veien er stengt og fisken blir liggende her, sier han til politikerne.

– Hjertet i halsen

Mulighetene for fiskebruket er enorme. Robertsen anslår av man med ny vei kan øke omsetningen til 200 millioner kroner i året.

– Med de riktige utbedringene på veien kunne vi hatt mellom 45 og 50 årsverk på bruket. Det hadde vært en skikkelig bærekraftig bedrift i Tromvik. Men en forutsetning for en slik økning er en holdbar infrastruktur, og det er det vi prøver å formidle til politikerne, sier han.

Om det hjelper å få formannskapet på besøk, er han imidlertid ikke sikker på.

– Jeg håper jo at de ser hva vi har her ute, og hva som kan skapes her med de riktige tiltakene. Vi ønsker å utvikle bedriften og bygda, men nå er det ikke mulig. Vi får fisken på land, men fisken må også ut av bygda og det krever en vei vi kan være sikker på at er åpen og trygg. Slik det er nå lever jeg med hjertet i halsen, forklarer Robertsen.

Godt initiativ

Ingrid Marie Kielland (SV) er imponert over verdiene i Tromvik. Hun er ikke i tvil om at veien til bygda burde vært prioritert.

– SV er ikke partiet som kjemper for asfalt, men vi er tydelig på at det er distriktsveiene som må prioriteres. Fisken skal slippe å bruke elsykkel, sier hun.

Hun mener politikere må slutte å tenke på antall mennesker, og heller se mer på næringen.

– Det sies ofte at «det bor jo så få folk der, så vi kan ikke prioritere vei». Men det er ikke bare snakk om antall mennesker her, vi må telle antall fisk også, påpeker Kielland.

Også Jens Ingvald Olsen (R) er imponert over tromvikingenes initiativ og stå-på-vilje.

– Nå får vi detaljert informasjon om det de som bor her mener er problemene for å utvikle Tromvik videre. Veien er en ferdselsåre for minst seks store lastebiler og en rekke personbiler hver dag, og det er viktig for å beholde verdiene som skapes her.

– Men hjelper det å få dere politikere på besøk for å vise fram problemene?

– Det synliggjør realitetene, og vi må definitivt gå videre med dette.

Forprosjekt

Statens vegvesen og Troms fylkeskommune har utarbeidet et forprosjekt som tar for seg skredsikring og fremkommelighet. Anna Amdal Fyhn og Erlend Svardal Bøe (H) er enig med Jens Ingvald Olsen om at formannskapet og kommunestyret må støtte opp om prosjektet og legge press på fylkeskommunen.

– Det vi ser her er verdiskapning og store muligheter. Det må gjøres prioriteringer her, og vi er nødt til å ta dette med videre i det politiske arbeidet. Det er her snakk om en fylkesvei, men vi som kommunepolitikere kan ikke bare avskrive problemet fordi det ligger hos fylket. Vi må ta det opp i politiske diskusjoner og følge opp saken, sier Fyhn.

De to setter stor pris på å bli invitert til bygda.

– Dette viser på best mulig måte at vi bor i en kystkommune, og det tror jeg faktisk at kan være fort gjort å glemme for noen. Fiskeriminister Per Sandberg har sagt at god fiskeripolitikk og god infrastruktur henger sammen. Her ser vi god fiskeripolitikk i praksis, men det mangler god infrastruktur. Det er vi nødt til å gjøre noe med, mener Bøe.

Bjørn Kavli, samferdselssjef i Troms fylkeskommune, har en tydelig oppfordring til politikerne.

– Potten vi kjemper om er ikke bunnløs. Per nå finnes det ingen umiddelbar løsning her i Tromvik, men man kan gjøre mange mindre ting, eksempelvis utbedring av eksisterende vei. Men gjennom god prioritering kan man komme tilbake med en bedre løsning noe senere. En del av utfordringen er at politikere har en tendens til å gå i gang med enormt mange prosjekter på samme tid, men man er nødt til å prioritere. Videre er man nødt til å følge opp og fortsatt prioritere de samme prosjektene over tid. For å hanskes med utfordringer som de vi ser her, er politikerne nødt til å holde trykket på de prosjektene de velger seg ut som prioritert, forklarer Kavli.

Vil ha hjelp

Knut Johansen og Peter Utnes, sekretær i utviklingslaget, håper politikerne viser at de mener det de sier.

– Vi er nødt til å få politikerne med oss får å få gjennomslag for noe. Fylkeskommunen lytter til kommunen når prioriteringene skal gjøres, og vi er nødt til å få lokalpolitikerne på riktig spor, sier Johansen.

Utnes er ikke overbevist om at politikerne vil huske Tromvik i årene fram mot valget, men håper å bli motbevist. Han har bodd i bygda siden 2012, og pendler til jobben i den pedriatiske forskningsgruppen på UNN. Han forsker på barnekreft.

– Veien er enormt viktig for både næringen og folk som bor her. Jeg pendler til UNN, og ser at tusenvis av forskningskroner går rett i vasken hvis veien stenges på feil dag. Men vi har et sterkt ønske om å bo her, og håper at vi får hjelp til å få våre problemområder prioritert høyere, sier Utnes.

Etter en omvisning på den gamle skolen ble politikerne servert lunsj på grendehuset, før turen gikk videre med sjark til Rekvika. På menyen sto hjemmelagde fiskekaker og karbonader.

– Vi vet hvor fisken kommer fra. Den har reist ganske nøyaktig to kilometer, sier Knut Johansen med et smil.