Førsteamanuensen ved institutt for samfunnsmedisin (ISM) fikk forespørselen fra UNICEF sommeren 2014. Fram til i vår var Anda delvis ansatt i hjelpeorganisasjonen for å bistå arbeidet. Nå bidrar universitetet med å utdanne to doktorgradsstudenter i faget samt bidra med en norsk stipendiat.

Langt samarbeid

Erik Anda understreker at dette er et samarbeid og ikke u-hjelp. Fra tidligere at ISM hatt et mangeårig samarbeid med Georgia i andre sammenhenger. Anda har også deltatt i oppbygging av et lignende register i Nordvest-Russland.

Permanent ordning

– I Murmansk opplevde vi at i samme øyeblikk som midlene tok slutt, stoppet arbeidet med å registrere data rundt mor og barn. Derfor var jeg skeptisk til å starte opp i Georgia. Men etter å ha fått garantier og ved selvsyn sett at det jobbes seriøst med fødselsregisteret, er jeg trygg på at dette blir en permanent ordning, sier 42-åringen.

Mangler ekspertise

Ifølge Erik Anda startet registreringen av data ved årsskiftet. Det er snakk om en topp moderne, heldigitalisert løsning som, til tross for mangelen på fagpersonell, så langt har fungert utmerket.

– Registeret blir integrert mot helsevesenet. Det er opplysningene til mor og barn – og en del fedre – som havner i systemet. Totalt fødes rundt 60.000 årlig i Georgia, litt flere enn i Norge. Men allerede nå er materialet omfattende.

Til forskning

Når Erik Anda presiserer at dette er et samarbeid mellom universitetet og georgiske myndigheter, betyr det at også forskere i Tromsø også kan få innsyn i dataene og bruke opplysningene i sitt arbeid.

– Selv om vi snakker om et utviklingsland, er det imponerende hva myndighetene satser for å få dette på fote. I tillegg til midler fra UNICEF, er også statlige penger sprøytet inn – totalt et titall millioner kroner.

Nytt lovverk

– At myndighetene tar dette på alvor, vises også ved at det er utarbeidet et nytt lovverk for fødselsregisteret.

– Nå skal dette perfeksjoneres og rutiner skal på plass. I den sammenhengen er også vårt eget Senter for internasjonalisering av utdanning involvert.

På spørsmål om hva fødselsregisteret skal brukes til, sier Anda:

Pålitelig informasjon

– I utgangspunktet skal informasjonen gi sykehus og myndighetene pålitelig informasjon om helsen til mor og barn. Ved å konkretisere data, kan man avdekke forhold ved folkehelsen og finne ut hvor tiltak og ressurser skal settes inn. Men også innen forskning skal dette være en kilde til ulike prosjekt hvor hovedformålet er å redde liv og forbedre folks helse, sier Erik Anda.