Setter kursen mot Barentshavet på forskningstokt

Georg Skaret er en av elleve forskere som de neste fem ukene skal skaffe viktig informasjon om den økologiske tilstanden i Barentshavet.
nyheter

BREIVIKA: Tromsø var siste stopp på veien da skipet «Eros» gikk fra kai onsdag ettermiddag i det som er starten på det årlige økosystemtoktet i Barentshavet.

– Et viktig mål for dette toktet er å få kartlagt loddebestanden og dermed kunne gi et råd for hvor mye man har lov til å fiske. Vi samler i tillegg inn data for hele næringskjeden og har muligheten for å koble det sammen og se på økosystemsammenhenger. Det som er unikt med dette toktet er at det går såpass bredt ut, sier Skaret som fungerer som toktleder om bord på «Eros».

LES OGSÅ: USA vil ha ubåthavn i Tromsø

Torskebestanden

Økosystemtoktet til Barentshavet har gått hvert år siden 2003 og skaffer forskerne viktig informasjon om den økologiske tilstanden i Barentshavet gjennom omfattende prøver av bunnorganismer, fisk, plankton, samt målinger av temperaturer og observasjoner av fuglebestander.

– Vi er veldig spente på å se hvordan loddebestanden har utviklet seg. I fjor var det nærmest kollaps i bestanden, og vi håper at den nå er på vei opp. Vi er også interessert i å se hvordan det går med torsken ettersom lodde er viktig føde for den. Hvis det er lite lodde kan det også gå utover torskebestanden.

LES OGSÅ: «Tromsø – hovedstad i Arktis»

Forskningstoktet gir også viktig informasjon om hvordan klimaendringene påvirker havområdene.

– Vi har sett en oppvarming av Barentshavet som har gått mye raskere enn det vi hadde trodd. Vi ser fiskesamfunn som flytter seg nordover mye fortere enn vi har forutsett. Barentshavet er et nøkkelområde for å se hvordan klimaendringene påvirker og hvor raskt det går, sier Skaret, som til vanlig jobber som forsker for Havforskningsinstituttet i Bergen.

Samarbeid med Russland

Toktet gjennomføres av Havforskningsinstituttet i norsk økonomisk sone og av det russiske havforskningsinstituttet Pinro i den russiske sonen av Barentshavet.

Under årets tokt skal det brukes tre norske og ett russisk fartøy, og første båt ut er «Eros» som Havforskningsinstituttet har leid inn.

– Vi har et veldig godt samarbeid med Russland som går langt tilbake i tid. Selv om det på det politiske er ganske kjølig så fungerer samarbeidet fantastisk bra på det nivået vi jobber, sier Skaret og legger til:

– Vi fordeler områdene mellom de norske og russiske skipene siden vi ikke har lov til å gå inn i russisk sone for å ta prøver der. De tar seg av den siden mens vi tar den norske siden. Området vi dekker er kanskje rundt én million kvadratkilometer hvis jeg skal tippe, så det er en omfattende jobb, sier han.

LES OGSÅ: En milliard til havbasert forskning

Hotspot-områder

Forskeren anslår at skipet ankommer den nordligste delen av Barentshavet rundt 23. august.

– Vi har faste stasjoner på vei opp hvor vi tar prøver for å se på utviklingen og hva som har skjedd med temperaturene, mengdene av plankton og lignende. Det er viktige faste oppgaver.

Etter det begynner selve dekningen av Barentshavet, forteller Skaret, som er med på dette forskningstoktet for tredje gang.

– Vi skal først være ute i tre uker, og deretter inn til Longyearbyen for å skifte mannskap før vi fortsetter toktet i ytterligere to uker til.

– Det blir spennende, spesielt når du kommer inn i områder hvor det skjer ting og det er masse hval rundt båten og store stimer med fisk og fugler. Slike hotspot-områder er ekstra gøy, sier han.


Av Ingrid