«Det er i distriktene verdiene skapes», sier vi som et svar på det vi oppfatter som maktarroganse fra mer «sentrale strøk». Røssholmen var et slikt sted som skapte verdier både for Tromsø, Bergen og Oslo.

Første gang man kan lese om «Rudsholmen» (Røssholmen, Russholmen, Rudsholmen? Kjært barn har mange navn) var i et regnskap for Bergen Kongsgård i 1521. Hvor lenge plassen hadde eksistert før dette er uvisst, men på et tidspunkt hadde noen innsett stedets rikdom. Forstavelsen «Rud-» kan komme av «rydning» eller mannsnavnet «Raudr». Så enten var dette «den rydda holmen» eller «Raudrs holme».

Handel og fiske

I 1893 etablerer Tromsø-firmaet J.A. Killengreen & Søn fiskesalteri med landhandel og rorbuer på plassen. Dette var nok en velfundert investering med tanke på holmens nærhet til fiskebankene. Det sies også at mye av pomorhandelen fant sted ute i havgapet, men etter hvert som den ble lovlig flyttet den nok inn til de større markedene.

Rundt 1900 bodde det en 50–60 mennesker på Røssholmen og opp til 20 båter drev vinterfisket sitt fra stedet.

Alle fasiliteter

Her fant man alt det en fisker kunne trenge: brygge i tre etasjer, egnebuer, bolighus med bakeri i kjelleren, trandamperi, fjøs, og butikk. På 1930-tallet fikk man også radiotelefon, mens lokalbåten stakk innom ved behov.

Fram til perioden 1712–1751 var der også ei kirke på holmen som prost Johan Arent Meyer (1696-1759?) besøkte. Da han kom derifra fortalte han følgende spøkelseshistorie:

Puritansk spøkelse

– På Røssholmen bor det en enslig fisker hos hvilken det oppholder seg mye fiskerfolk fra oktober og fram mot jul. Her begynte for tre år siden et spøkeri. Hver aften bankes det på veggene. Det høres ut som to kjepper. Men det sees ikke. Dog sees det merker på veggene av slagene. Dette fortsetter hele natten. Når folk har lagt seg, høres det ut som om døren går opp, og vindtrekket gjør at aske fra ilden sprees ut over gulvet. Jo mer folk synger og leser, dess sterkere bankes det på veggene. Sånn holder det på fra oktober til jul. Nå har det vart i tre år. Fiskerne har forlatt stedet, men den enslige mannen bor der ennå, men han forbereder seg på og flytte hvis dette fortsetter.

Røssholmen ble fraflyttet på 1960-tallet og 3. januar 1975 tok stormen brygga.

Kilde: Henrik Norrie: «Ersfjordbotn i gamle dager»

NÅ: En fraflyttet holme, men like levende om enn på en annen måte. Røssholmen er i dag en del av Håja–Røssholmen landskapsvernområde med dyrelivsfredning. Foto: Bo Eide