Familie har i lang tid kjempet for at barnet skal slippe mobbing

Et barn i tromsøskolen har i lang tid blitt utsatt for mobbing fra en medelev i klassen. Det er likevel ikke mobberen som må bytte skole.

DOKUMENTERT: Moren til mobbeofferet har vært opptatt av å dokumentere sakens gang, og har ikke tenkt å gi opp kampen mot mobbing selv om barnet hennes bytter skole for å slippe unna mobbingen. 

Mobbing
  • Utdanningsdirektoratet definerer mobbing som ”gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing”. Atferden må finne sted to eller tre ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing.
  • Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.
  • I april i fjor tro nye endringer i kraft i opplæringsloven. Det åpnet for at mobber skal være den som må bytte skole dersom ikke andre tiltak fungerer.
  • Kilder: Utdanningsdirektoratet og opplæringsloven
nyheter

TROMSØ: Et sted i Tromsø sitter en mor med en full perm foran seg på bordet. Den er full av strategiplaner mot mobbing, en rekke enkeltvedtak og en stor mengde e-poster mellom foreldre og skole. iTromsø har hos Fylkesmannen fått innsyn i en rekke av de samme dokumentene.

Moren forteller at ungen hennes blir mobbet av en i klassen, men på tross av vedtak, klager og dialog blir ingenting bedre. De ser ingen annen utvei enn at barnet må bytte til en annen barneskole.

– Vi begynte å ane at noe var i gjære før jul i 2014. Ungen vår ville ikke gå på skolen, og noen dager fikk vi ikke barnet vårt til å dra på skolen heller. Men det var ikke før barnet kom hjem med en stor blåflekk på skulderen at vi skjønte at noe var noe var alvorlig galt. Da klarte ungen vår å åpne seg for oss, og fortalte om hva som skjedde på skolen, forteller moren.

Hun ønsker å fortelle familiens historie for å sette søkelyset på problemet i tromsøskolen, og få fram hvor vanskelig det kan være å nå fram til instanser som kan stanse mobbing i skolen. Hun ønsker å være anonym av hensyn til ungen sin.

Les også: Byråden skal i møte med moren.

Grovt mobbet

I et brev til Fylkesmannen kommer det fram at eleven over lang tid har blitt grovt mobbet både fysisk og psykisk. Eleven har blitt fysisk angrepet og har gjentatte ganger vært offer for trusler fra en medelev i samme klasse.

– Vi tok kontakt med rektor før jul i 2014, og uttrykte at vi mente det var på tide å få et enkeltvedtak på barnet vårt. Da vi etterlyste det på nyåret kom det fram at det ikke var opprettet fordi vi ikke spesifikt hadde bedt om at et slikt vedtak ble opprettet. Dermed fikk ikke skolen det på plass før i mai 2015, forteller moren.

Enkeltvedtaket hadde tiltak som gikk ut på at elevens foreldre ukentlig skulle få e-poster, at skolen skulle trygge eleven bedre og at barnets foresatte skulle få beskjed umiddelbart dersom noe hendte.

– Det står ingenting i enkeltvedtaket om at man skal få mobberen til å slutte å mobbe, sier moren.

Les også: Rektor: - Jeg vet ikke hva vi kunne gjort annerledes.

Nye vedtak

Den første uken etter sommerferien ble eleven igjen fysisk angrepet av den samme mobberen. Moren var tett på situasjonen og sendte umiddelbart en forespørsel om nytt enkeltvedtak til rektor ved skolen.

– Det ble opprettet nye tiltak hvor det skulle føres ekstra tilsyn med mobberen. Barnet vårt skulle trygges, og det skulle være tett kontakt mellom skolen og oss. Men det ble fortsatt ikke ført noe enkeltvedtak på mobberen, og det var nok en gang ingen tiltak som skulle få mobberen til å slutte å mobbe.

Familien opplever at tiltakene ikke følges opp, og situasjonen blir ikke bedre for eleven.

– Barnet vårt føler frykt for å gå på skolen, og går glipp av faglig læring og sosialt samspill med andre. Dette er fordi skolehverdagen styres av frykten for mobber og hva mobber kan komme til å finne på i ulike situasjoner gjennom skoledagen. Det oppleves ikke som at skolen har tillit til det barnet vårt forteller og opplever, sier moren.

– Svak vilje til løsning

Etter hvert som måneder og år har gått føler foreldrene at de møter mer motstand enn støtte hos skoleledelsen.

– Det har rett og slett blitt en konflikt mellom oss og skolen. Fra å være en mobbesak en skal løse, har skolen dratt saken opp en generasjon og det er blitt konflikt mellom oss som foreldre og skolen. Vi mener at det ikke gjøres noe konkret for å stanse mobbingen, og barnet vårt blir ikke trygget på skoleveien og på skolen. Rektor på sin side har ikke ønsket å besvare spørsmål på e-post, han har uttalt at våre klager til Fylkesmannen er å «spre frustrasjon», og i vår siste klage til Fylkesmannen skriver han at skolen ikke har andre tiltak å iverksette, sier hun.

De har bedt om at mobberen skal bytte skole, slik opplæringsloven åpner for, men dette forslaget er avvist.

– Skolebytte for mobber anses av rektor som ikke aktuelt, noe som støttes av KUTT og skoleeier, skriver rektor til Fylkesmannen.

– Som å møte en vegg

Foreldrene føler de har forsøkt alt for at barnet skal få en trygg skolehverdag og et godt psykososialt miljø på skolen. Brev og klager er sendt til både skolen og Tromsø kommune som skoleeier, men selv om vedtak opprettes stanser ikke mobbingen.

– For noen uker siden satt jeg ved sengekanten til barnet vårt som gråt og fortalte at det føltes som at lærerne hjalp mobberen med å mobbe ved at de ikke stanser mobber eller er mer i forkant av situasjoner. Da ordene «Mamma, jeg klarer ikke mer» kom, da kjente jeg at dette går ikke lengre. Vi har prøvd det på skolens måte i halvannet år, og det går ikke lenger, sier moren fortvilet.

Eleven bytter skole for å slippe unna mobbingen.

– Hvis det hadde vært jeg som følte en slik frykt for å gå på jobben min hver dag hadde jeg aldri gått på jobb, sier moren.

Gir ikke opp

Moren har imidlertid ikke tenkt å gi opp kampen mot mobbing, og skal i dag i møte med Brage Larsen Sollund, byråd for utdanning, oppvekst og idrett.

– Jeg forstår godt de som gir opp i en slik situasjon, for vi føler hele tiden at vi møter veggen, både hos skolen og hos skoleeier. Skoleeier har fått så mange kopier av våre brev at de er godt informerte om tingenes tilstand og burde ha grepet inn i situasjonen. I stedet for har de vært totalt fraværende i saken, sier hun.

Moren spør seg om ansatte i tromsøskolen har god nok kompetanse til å løse vanskelige mobbesaker.

– Det vises hele tiden til skolenes mobbeplaner og kommunens strategiplan mot mobbing, men hva nytter det å ha planer når ingen sørger for at planene blir til god praksis, spør hun.

– Alene

Familien opplever også at de står alene, og de savner å ha noen å rådføre seg med.

– Som foreldre til mobbeoffer står vi helt alene i kampen mot mobbing. Vi har ingen instanser å rådføre oss med, som kan være med oss på møter eller være en støtte gjennom prosessen. Skoleledelsen på sin side har bred støtte og får tilgang til arbeidsmøter med andre instanser og at andre er med på møter. Dersom vi som foreldre ringer til noen, det være seg Byrådsavdeling for utdanning eller politiets U18-gruppe, har de en policy om at de ringer rektor i etterkant for å fortelle at vi som foreldre har ringt. Så hvem er det som har et vern rundt seg i en mobbesak? Slik vi ser det, er det to. Det er skoleledelse og det er mobber, sier hun.

Fylkesmannen har i et brev til skolen gitt skoleledelsen pålegg om å fatte et nytt vedtak hvor det skal tas inn tiltak som skal sikre eleven et godt psykososialt miljø. Skolen fikk frist til å opprette vedtaket til 11. april, men skolen har bedt om å få utsettelse til 20. april.