Mor og datter er bærer av genfeil som gir 90 prosent risiko for brystkreft

Johanne-Marie Astorsdatter Godtliebsen (56) og datteren Gerd-Anita Johannesdatter Berglund (32) har begge tatt valget om å operere bort brystene og eggstokkene.
Arvelig brystkreft
  • I noen familier er det mange som rammes av brystkreft, og da er det mulig at sykdommen er arvelig.
  • 2–5 prosent av alle brystkrefttilfeller skyldes arvelige genfeil.
  • Det antas at mellom 15.000 og 20.000 norske kvinner og menn er bærere av slik genfeil. Hittil har 5.000 fått påvist genfeil.
  • I Norge anbefales kvinner å ta kontakt med sin fastlege for henvisning til genetisk veiledning dersom de har:
  • – En nær slektning som fikk brystkreft før hun fylte 50 år, eller en med eggstokkreft – uansett alder.
  • – To nære slektninger på mors- eller farssiden med brystkreft, som i gjennomsnitt var under 55 år på diagnosetidspunktet.
  • – Tre nære slektninger på mors- eller farssiden med brystkreft, uansett alder.
  • Arvelig brystkreft kan forebygges og prognosene bedres dersom det enten påvises genfeil eller hvis kartlegging av krefttilfellene i familien tilsier høyere risiko for brystkreft.
  • (Kilde: Kreftforeningen)
nyheter

BREIVIKA: Oktober måned er i gang, noe som betyr at Rosa sløyfe-aksjonen er på plass landet over. Det ble markert da Statoil-stasjonen i Breivika åpnet under det nye navnet Circle K onsdag.

Hardt rammet familie

Johanne-Marie Astorsdatter Godtliebsen (56) datteren Gerd-Anita Johannesdatter Berglund (32) var til stede på åpningen og fortalte sin personlige historie knyttet til arvelig brystkreft.

Godtliebsen fikk brystkreft i 2010 og gikk gjennom kreftbehandling med både cellegift og stråling. Hun tenkte da på de mange krefttilfellene i familien og bestemte seg for å ta en gentest.

– Jeg ventet seks måneder på resultatet og det var et utrolig tungt halvår. Da jeg fikk resultatet startet en ny kamp og jeg bestemte meg for å fjerne eggstokkene og brystene.

Datteren arvet genfeil

Hun er klar på at det ikke er enkelt å være kreftoverlevende.

LES OGSÅ: Solveig oppdaget en svulst på størrelse med en håndball (iTromsø Pluss)

– Jeg har holdt på i seks år med operasjoner, og er ikke helt ferdig. Jeg er ikke frisk, men jeg er kreftfri. Det er viktig å være flink til å se muligheter i stedet for hindringer.

Datteren Gerd-Anita forteller at moren var rask med å fortelle sine fem barn om funnet av genfeilen.

– Jeg fikk svar på min gentest i desember 2012 og den viste at jeg også hadde genfeilen. Da kjøpte jeg maling på vei hjem og pusset opp loftstua, forteller hun åpenhjertelig om reaksjonen hun fikk.

Etter det brukte hun ikke lang tid på å ta sin avgjørelse.

LES OGSÅ: Nå farges byen rosa

– Jeg bestemte meg for at jeg vil ta styring over mitt eget liv. Jeg får faktisk lov til å ta noen valg, både det å få vite om jeg har genfeilen og til hva jeg vil gjøre med det.

Håper på å få barn

Berglund har fjernet begge brystene og skal om noen år også operere vekk begge eggstokkene.

– De anbefaler å ta den operasjonen i alderen 35 til 40 år. Men på grunna av min helsesituasjon tør jeg ikke vente lenger enn til jeg er 35. Vi prøver å få egne barn før den tid kommer. Jeg håper at når mine barn er voksne, så har forskningen kommet enda lenger, sier hun.

Berglund forteller åpenhjertig om valget – og er gjerne humoristisk.

– Kvinneligheten min sitter jo ikke i brystene. De er egentlig mest som kleshengere, så jeg fikk proteser, fordi jeg synes det ser finere ut. Men om morgenen er det alltid to ting jeg leter etter på vei ut døra, og det er bilnøklene og puppene, forteller hun og ler.

For mamma Johanne-Marie ble det ekstra tungt da hun fikk vite at to døtre er bærere av genfeilen.

LES OGSÅ: Feiret nytt navn med rosa åpningsfest

– Jeg arvet genfeilen fra min far. Han døde av kreft og på hans side av familien har elleve testet seg for genfeilen. Ni av dem har den, så det er et veldig høyt tall. I fjor fant min andre datter ut at hun også har genfeilen. Det var en steintøff beskjed å få vite at begge to har den. Men man kan ikke gå rundt og kjenne på skyld. Det er ikke pappa sin feil at jeg fikk genfeilen og det er ikke min feil at de har fått den, sånn kan man ikke tenke.

90 prosent økt risiko

Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, var også til stede under markeringen onsdag.

– Vi har valgt å ha fokus på arvelig brystkreft i år, fordi det finnes familier hvor mange rammes. Da er det mange som lurer på om kreft kan være arvelig, og ja, det kan det, forteller hun.

Hun forteller at hvis man er bærer av genfeilen, er risikoen for å brystkreft opptil 90 prosent.

– De som tester positivt vil få tett oppfølging slik at man oppdager det tidlig hvis det utvikler seg til kreft. Man kan også velge å forebygge kreften, ved å fjerne bryster og eggstokker.

Ryel peker samtidig på at det er få krefttilfeller som faktisk er arvelig.

– Omtrent 15.000-20.000 personer er bærer av genfeilen, men bare omtrent 5.000 vet om det. Samtidig er det viktig å understreke at det er kun om lag 5–10 prosent av krefttilfellene som er arvelig.

Gjelder også menn

Alle tre oppfordrer folk til å sjekke seg om man er usikker. Og det gjelder også menn.

– Både menn og kvinner kan være bærer av genfeilen. Hvis 3–4 personer i din familie får kreft eller noen får kreft når de er veldig unge, så oppfordrer vi til å ta kontakt med lege for å få en henvisning til genveileder. Hvis du er usikker på krefttilfeller i din familie, er det lurt å snakke med legen din. En gentest er en blodprøve som kan gi mange viktige svar, både for deg selv og familien din, sier Ryel.