Statsbudsjettet ble sluppet torsdag kl. 10, og selv om ingen lengre ligger våken om natta når slikt skjer, dukket det opp en og annen overraskelse.

Det store spørsmålet er hvordan Tromsø kom ut av det, og responsen er noe delt.

Champagnekorkene sprettes nok på UiT etter at de i det fremlagte statsbudsjettet får en økning på 12,5 prosent. Budsjettøkningen har sammenheng med byggebevilgninger av det nye medisin- og helsebygget, samtidig med at UiT kommer godt ut av den nye finansieringsmodellen for universiteter når det gjelder hvor mange kandidater som utdannes, hvor mange studiepoeng som leveres og hvor mye forskning som produseres. Bevilgningene gjør også at Universitetsmuseet kan settes i gang.

Når det gjelder pengefordeling til veibygging i Tromsø-regionen, er jubelen ikke så unison. På den ene siden har regjeringen lagt inn planleggingsmidler til E8 Sørbotn–Laukslett i statsbudsjettet. Dette gjør at veistrekningen man i 30 år har kranglet om kommer et skritt nærmere realisering. «Det er kjempepositivt at regjeringen tar med E8 i statsbudsjettet. Det gjør at man får midlene til å ferdigstille reguleringsplanen, slik at man kan legge E8 inn i Nasjonal Transportplan (NTP)», sier gruppeleder i Tromsø Høyre, Erlend Svardal Bø

Ikke fullt så positivt er det at adkomsten til Tromsø havn i Breivika er tatt ut av statsbudsjettet. Direktør Nils Kristian Sørheim Nilsen i Næringsforeningen liker dårlig at de ikke er blitt hørt, til tross for møter med samferdselsministeren og samferdselskomiteen på Stortinget. «Dette er meget alvorlig for Tromsøs del, og har hatt hovedprioritet. Veien fra Breivika og nordover er Nord-Norges mest trafikkerte strekning, som fører til store trafikale problemer», sier Nilsen.

Ragni Løkholm Ramberg (Ap) anslår at man taper seks hundre millioner i året på at infrastrukturen ikke blir utbedret. «Jeg hadde tatt det for gitt at det kom med i statsbudsjettet», sier Ramberg.

Nestleder i Frp, Per Sandberg, mener Tromsø likevel har kommet svært godt ut av det totalt sett: «Man er nødt til å prioritere, og i denne omgangen er det mange andre veiprosjekter i Nord-Norge som har fått finansiering, samt at vi har ferdigfinansiert allerede igangsatte prosjekter i Troms».

Det overraskende med at Breivika-prosjektet ikke er inne på statsbudsjettet er fordi det koster lite og er lite i omfang. Resultatet blir at folk fortsatt må stå i kø, som følge av trafikken til UNN, UiT, to store boligområder og all næringsvirksomheten som er der. Fremover kommer i tillegg utvidelsene til Bring, Nobina og Remiks.

Siste vending i saken er imidlertid at Høyres stortingsrepresentant Kent Gudmundsen hevder at Røymo og Tromsø kommune må ta på seg skylda for at det ikke er bevilget veipenger til Breivika. «For at regjeringen skal kunne bevilge penger til et veiprosjekt, må det foreligge en formell avtale mellom veieierne. Vi kan ikke sette av penger til et prosjekt det ikke er enighet om», sier han. Ifølge Gudmundsen har veieierne i Breivika–Tromsø kommune, fylkeskommunen, Tromsø Havn og staten ikke signert avtalen som regulerer hvem som skal betale hva av veiprosjektet.

Røymo, på sin side, hevder at avtalen var klar. Regionveisjef Torbjørn Naimak bekrefter at det er sendt over et avtaleutkast til kommunen, men at man ikke har fått det i retur. Hvis det er her det har stoppet, er det mer enn dramatisk.

Uansett hva som er tilfelle – Kent Gudmundsen (H) mener at statsbudsjettet vitner om at Nord-Norge blir prioritert av regjeringen: «Det er historieløst å hevde noe annet. Dette er en kursendring når det gjelder nordområdesatsing, og vi har økt fra 2,7 til 3,4 milliarder kroner i målrettet nordområdesatsing – og da har jeg ikke regnet med samferdsel, som det også er en økning på i nord.»

Vi gir ham delvis rett i det.