Om du trodde det kun var svak viljestyrke som lå bak dine «cravings», så finnes det kanskje en bedre unnskyldning der ute; nemlig DNA-et ditt.

Forskere mener nemlig å ha funnet at en sjelden mutasjon i Melanocortin 4 reseptor (MC4R-genet) kan ha direkte sammenheng med at kroppen din «craver» mat med høyt innhold av fett.

Tidligere studier utført med mus har vist at en spesiell mutasjon i MC4R-genet fikk mus til å spise mer fett og mindre sukker.

Delt i tre grupper

For å bekrefte at denne mutasjonen kunne påvirke hvilke type mat mennesker velger å spise, fant forskere tilhørende Wellcome Trust–Medical Research Council Institute of Metabolic Science ved universitetet i Cambridge, anført av Sadaf Farooqi, på noe lurt.

Deltakerne i studiet ble først delt inn i tre kategorier (slanke, overvektige og mennesker som var overvektig på grunn av mutasjon i MC4R-genet).

Tre like alternativ

Siden fikk de alle tilgang på en buffeet med tre forskjellige varianter av retten chicken korma. De tre variantene så helt like ut, men en inneholdt 20 prosent fett, nummer to inneholdt 40 prosent og den siste inneholdt hele 60 prosent.

Etter at deltakerne fikk en smaksprøve på alle tre, fikk de lov til å velge selv hvilken av de tre de ønsket å spise mer av helt uten å vite noe om fettinnholdet.

Spiste dobbelt så mye

Selv om alle deltakerne spiste like mye, viste det seg at de med det defekte MC4R-genet spiste dobbelt så mye av alternative med det høyeste fettinnholdet enn de slanke deltakerne.

De spiste også rundt 1,5 ganger mer enn de overvektige uten mutasjonen.

Mindre sukker

I runde to av studiet fikk deltakerne velge mellom tre desserter. Alle hadde samme kaloriinnhold, men forskjellig sukkerinnhold.

Denne gangen valgte de slanke og overvektige uten genmutasjonen alternativet med mest sukker, mens de med genmutasjonen tilsynelatende ikke likte noen av alternativene og spiste betydelig mindre enn de to andre gruppene.

– Må være genetisk

Siden all maten i studiet så likt ut, luktet det samme og hadde samme tekstur, mener forskerne at de forskjellige preferansene kun kan forklares med en genetisk forskjell mellom deltakerne.

– Det finnes mange andre gener å utforske, og flere av dem ser ut til å være linket sammen. Jeg har et ønske om å studere dem i fremtiden, sa Farooqi til Live Science.