I forrige uke ble den såkalte Økonomirapport II fram – og den viste et merforbruk på nesten 100 millioner kroner i sektoren.

SVs leder for helse- og velferdskomiteen – Gunhild Johansen – ønsker å gå drastisk til verks for å bøte på de store og galopperende underskuddene innenfor helse- og omsorgssektoren.

– Vi er kommet dit hen at vi ikke lenger kan flikke på en modell som ikke fungerer. Vi må gjøre noe helt nytt, sier hun til iTromsø.

Og når hun ønsker å tenke nytt så er det å gå bort fra det hun beskriver som en markedstilpassing av sektoren.

LES OGSÅ: Kanestrøm om omorganiseringen: – Et totalt blindspor

Hun mener kommunen bør gå bort fra bestiller-utfører-modellen innenfor helse- og omsorgssektoren – og innføre en såkalt tillitsreform.

Bort med stoppeklokka

– Vi ønsker å fjerne bestiller-utfører-modellen fra hele sektoren. Vi vil ikke lenger ha en stykkpris- og stoppeklokkeomsorg i kommunen der det ansatte er underlagt et omfattende rapporterings – og skjemavelde, sier hun.

Johansen sier at kommunen må gjennomføre en såkalt tillitsreform.

TILLIT: Helse- og omsorgssektoren skal ikke lenger styres med rapporterings- og skjemavelde, men med tillit til de ansatte, mener SV som vil skrote bestiller-utførermodellen i Tromsø kommune.

Kort og enkelt fortalt går det ut på at dagens system med tildelingskontor endres – og der de utførende enhetene får overta ansvaret for hvilke tjenester de enkelte brukerne skal få.

– Som det er i dag så må enhetene utføre oppgaver som de har fått fra tildelingskontoret – uten å kunne påvirke disse økonomisk eller organisatorisk, sier Johansen.

Legger fram forslag

I hennes system – som det vil bli lagt fram forslag om i onsdagens møte i helse- og velferdskomiteen – skal enhetene både få bestemme over tildelingen av tjenester og hvordan disse skal utføres.

LES OGSÅ: Spareplanen vedtas i høst

Ifølge Johansen er det også en ansvarsreform – det vil si at sektoren får en gitt sum penger å forholde seg til – og det er opp til sektoren selv å holde seg innenfor rammene.

– Så må man ta konsekvensene dersom man bruker mer på enkelte områder. Det forutsetter selvfølgelig at man har et skikkelig og grundig budsjettarbeid i bunnen, sier Johansen.

– Mener du at man skal overlate styringen til en sektor som har drevet med merforbruk i mange tiår? Er ikke det overdrevet naivt?

– Det er ikke naivt å stole på ansatte i så måte at det faktisk fungerer andre steder. Mange kommuner har gjennomført en tillitsreform og fått veldig gode resultater både økonomisk og kvalitetsmessig, sier Johansen.

Stole på de ansatte

Ifølge henne handler det om at man skal stole på og ha tillit til de ansattes kompetanse og evne til å utføre jobben de er satt til. I dag styres mye av virksomheten av rapportering, avviksmeldinger og tidtaking.

– Det tar veldig mye tid og ressurser som man heller kan bruke til å gi tjenester til innbyggerne, sier Johansen.

LES OGSÅ: «Olsen-bandens plan slår nok en gang feil»

Nettopp det er en viktig faktor for å få til bedre økonomi. Om de ansatte kunne fokusere på brukerne og ikke på administrasjon ville det gi stor økonomisk gevinst.

– I Tromsø har vi en såkalt Ansikt-Til-Ansikt (ATA)-tid på mindre enn 50 prosent. Får vi økt denne vil det føre til besparinger på millioner av kroner, sier Johansen.

Støtte fra de ansatte

Johansen sier at forslaget er forankret hos både de politiske samarbeidspartnerne og de ansattes organisasjoner – og at dette baserer seg i de positive erfaringene fra andre kommuner og byer.

– Det er heller ikke et rent «venstreside-prosjekt». Blant andre har Stavanger besluttet seg for å nnføre et slikt system – og København har også gode erfaringer fra å forlate bestiller-utfører-modellen, sier Johansen.

Høyres Anna Amdal Fyhn mener at SV-forslaget er hårreisende.

- Det vil være å gå tilbake til en modell vi hadde tidligere der enhetene hadde ansvar for alt: tildeling, tjenester og klagebehandling. Det fungerte ikke - og det var hovedårsaken til at vi innførte bestiller-utførermodellen, sier hun.

Fyhn peker også på at det var store forskjeller på tjenestetilbudet som var svært forskjellig avhengig av hvor i byen man bodde.

- Det risiker vi å få tilbake, sier Fyhn.