Tromsø mottak:

Legger ned asylmottak

Begge asylmottakene i Tromsø blir nå lagt ned med kort varsel.

KOORDINERER: May-Britt Miri forteller at de cirka 200 flyktningene som bor på Tromsø Mottak nå må flytte fra byen. Foto: Christer Pedersen 

POLITIKERE: Helse- og velferdskomiteen i kommunen fikk nyheten om at Tromsø Mottak legges ned i sin helhet fra May-Britt Miri. 

nyheter

Det var beskjeden politikerne i helse- og velferdskomiteen fikk fra enhetsleder for flyktningtjenesten i kommunen, May-Britt Miri.

– Fram til første desember må Hero (som driver mottakene red.anm.) ha avviklet begge mottakene – både det for mindreårige og det vanlige – og alle beboerne må flytte til andre mottak rundt om i region Nord, forteller hun.

Fra før var det kjent at mottaket for de mindreårige asylsøkerne skulle fjernes. Der bor det i dag cirka 40 personer.

LES OGSÅ: Listhaug må svare om tomme plasser i asylmottak

La ned mottak for åtte år siden

Nå er det også klart at mottaket for voksne og barnefamilier skal vekk.

– Det er vemodig at mottaket må legges ned. Jeg har selv jobbet der siden oppstarten før jeg ble enhetsleder for flyktningtjenesten, sier Miri.

– Nå blir beboerne sendt til mottak som har kapasitet til å ta imot dem – men det er mange som legges ned så det blir en stor logistikkoperasjon, sier hun.

Tromsø Mottak er et såkalt desentralisert mottak der asylsøkerne bor spredt over byen.

LES OGSÅ: Vil skrinlegge planene om kommunalt mottak

160 ordinære flyktninger må dra

– Det dreier seg om cirka 160 personer som bor der i dag. De skal nå flyttes ut av Tromsø før første desember, sier Miri.

Hun sier at økonomi er hovedgrunnen til at mottakene i Tromsø blir nedlagt.

– Vi har så høye boligpriser og leiekostnader i Tromsø at det er vanskelig konkurrere med billigere mottak i distriktene. Derfor legger UDI ned mottakene her, sier hun.

Ifølge leder i helse- og velferdskomiteen, SVs Gunhild Johansen, er beskjeden fra UDI dramatisk.

– Vi har hatt mottak i Tromsø i mange, mange år – og det vil ikke minst bli dramatisk for dem som bor på mottakene, sier hun.

Mange av beboerne på mottakene har vært i Tromsø i flere år – ikke minst gjelder dette småbarnsfamilier som venter på vedtak om oppholdstillatelse.

Blir ikke prioritert

May-Britt Miri sier at Tromsø kommune vil prøve å være behjelpelig slik at beboere som har bott her lenge – eller som ønsker å bosette seg her etter avgjørelse om opphold – kan få fortsette å bo i byen.

– Det er Integrerings- og migrasjonsdirektoratet (IMDI) som bestemmer hvor flyktningene kan bosette seg etter at de har fått innvilget opphold. Vi kan gi signal til IMDI at vi ønsker dem her, sier Miri.

Alle som venter på svar på asylsøknad må flytte fra Tromsø til andre mottak i region Nord. Det tas ikke hensyn til om dette er i en by eller i en liten kommune. Det er klart dette berører familier med barn som kanskje har bodd i Tromsø i opptil flere år.

– UDI har også sagt at de ikke vil ha kapasitet til å fremskynde deres saksbehandling slik at de eventuelt kan få ja eller nei på sin asylsøknad før de må flytte fra Tromsø, sier hun.

Trasig praksis

Rødts medlem i komiteen, Bjørn Egil Johansen, sier at vedtaket fra UDI er kjempetrist.

– Jeg skjønner at UDI må legge ned mottak – vi har lest om at de har brukt 1,4 milliarder kroner på tomme mottak. Men dette er en veldig trasig måte å behandle folk på, sier han.

Ifølge ham vil det neppe komme noe godt ut av denne praksisen.

– Å drive å flytte rundt folk fra plass til plass er ikke en god måte å drive integrering på, sier han.