Debatt

«Stor sorg og skuffelse over ledelsen ved UiT»

Det er med stor sorg og skuffelse vi leser rapporten fra det strategiske utdanningsutvalget som er oppnevnt av universitetsledelsen til å revidere studieløpene ved Universitetet i Tromsø.

UIT: Strategisk utdanningsutvalg ved UiT har i en ny rapport forslått å legge ned 15 studier ved universitetet. Det vekker harme i fagmiljøet. 

nyheter

Vi er enige i at kurs- og gradstilbud ved jevne mellomrom må vurderes for å sikre at universitetet forblir relevant med tanke på samfunnets behov, og ikke minst holde følge med intellektuelle og akademiske utviklinger. Men det virker for oss som om universitetsledelsen og det strategiske utdanningsutvalget er fullstendig destruktive og negative i sin visjon for UiT.

Den siste rapporten anbefaler blant annet å avvikle bachelorgradene i allmenn litteratur, arkeologi, kunsthistorie, fransk, tysk, musikk og drama, filosofi og russiske studier og anbefaler også å gi språkprogrammene innen nordisk, russisk og spansk to års «prøvetid». Motivasjonen for disse drastiske tiltakene synes å være lav studentrekruttering og lav gjennomføringsprosent.

Man venter ikke, og kan ikke vente, god rekruttering til humaniora i det rådende sosiale og økonomiske klima. Dessuten vil det å avvikle programmer (istedenfor å støtte dem og hjelpe dem til å fungere bedre) føre til at viktig kunnskap simpelthen forsvinner fra de lokalsamfunnene UiT er satt til å tjene.

Universitetet i Tromsø ble grunnlagt i den hensikt at det skulle bli et av Norges «breddeuniversiteter» og sikre at Nord-Norge forblir et levende område med gode utviklingsmuligheter bygget på den ekspertisen et breddeuniversitet kan levere. Å avvikle sentrale (men små) programmer i humaniora hindrer oss i å oppfylle forpliktelsen til å være et breddeuniversitet, og er et steg på veien til å bli nok et provinsielt universitet som begrenser seg til å tilby praktisk trening til noen avgrensede yrkesaktiviteter.

Men hvordan kan man i det hele tatt tenke seg at et menneske kan leve i Nord-Norge og ikke ha muligheten til å ta en bachelorgrad i filosofi eller nordisk, for eksempel?

Vi som underviser i humaniora, er overbeviste om at humaniora er viktigere enn noen gang i dagens verden med dens økonomiske press, globalisering, økende mistenkeliggjøring av fremmede og klimaendringer som truer oss alle. Å drive et universitet som om det var et slags forretningsforetagende, er en trussel mot humaniora og derfor også mot selve vår menneskelighet.

Selv om det kanskje er få som fullfører et helt studieløp i for eksempel filosofi, finnes det mange andre som nyter godt av filosofikurs og forelesninger ved dette universitetet. Hvis UiT ikke lenger tilbyr kurs i kunsthistorie, filosofi eller teologi, vil de som føler at deres liv berikes gjennom å studere slike emner (selv uten å ta en endelig eksamen) flytte til Oslo og gå tapt for vår landsdel (blant personer som har studert filosofi på bachelornivå, finner vi blant mange andre Aung San Suu Kyi og Wes Anderson).

Vi snakker her også om de mange som interesserer seg for humanistiske emner, selv om deres hovedstudium eller yrkesaktivitet ligger på et helt annet område. Vi bør ikke vurderes ut fra antallet uteksaminerte kandidater vi produserer, men ut fra verdien av våre kjernekurs innenfor det samlede universitetsmiljø og også i universitetets nærmiljø i Nord-Norge.

Det er ingen som er uenige i at vi skal ha nøkkelområder hvor UiT bidrar med forskning og ekspertise som er unik i Norge. Derfor har det helt korrekt blitt lagt vekt på samisk og problemstillinger knyttet til Arktis. Men vi må ikke bare tenke på hva vi kan tilby verden utenfor, men også på hva vi selv trenger for å skape et sunt, levende, velinformert og engasjert samfunn her i nord, uten kulturell avhengighet av Oslo.

Vi oppfordrer universitetsledelsen til å vurdere sine valg nøye og bekrefte verdien av humaniora på UiT. Det er ironisk at denne fattigsliggjøringen av universitetet skal komme samtidig med at Tromsø by er i voldsom vekst og det bygges overalt. Samtidig med at byen vokser som aldri før, står vi i fare for å gå fra å være Nordens Paris til å bli et mye mindre sted, bare med mer trafikk.

PS: Dette innlegget er sendt som et åpent brev til universitetsledelsen, og har per 26.oktober klokka 12:30 foreløpig mottatt underskrifter fra følgende personer:

Gillian Ramchand, professor i lingvistikk

Tarald Taraldsen, professor i lingvistikk

Laura A. Janda, professor i russisk

Lill Tove Fredriksen, førsteamanuensis i samisk litteratur

Christian Beyer, stipendiat i dokumentasjonsvitenskap

Arve Hansen, stipendiat i russisk kultur

Tore Nesset, professor i russisk språkvitenskap

Øyvind Stokke, førsteamanuensis i filosofi

Randi Lise Davenport, førsteamanuensis i spansk litteratur og kultur

Mikhail Voronov, universitetslektor i kvensk og finsk

Synnøve des Bouvrie, professor emerita i gresk, latin, antikkens kultur

Leena Niiranen, professor i finsk

Laura Virginia Castor, professor i engelsk litteratur og kultur

Aboubakar Ouattara, førsteamanuensis i fransk språkvitenskap og frankofoni

Holger Pötzsch, førsteamanuensis i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Maria Nordrum, stipendiat i russisk språkvitenskap

Gerd Bjørhovde, professor emerita i engelsk litteraturvitenskap

Beate Lindemann, professor i tysk språkvitenskap

Franziska Jensen, stipendiat i fremmedspråkdidaktikk

Stephen F. Wolfe, førsteamanuensis i engelsk litteratur og kultur

Hilde Brox, stipendiat, engelsk/pedagogikk

Åsne Ø. Høgetveit, ph.d-student i russisk kultur

Einar-Arne Drivenes, professor emeritus i historie

Laila Oskarsson, universitetslektor i samisk språkvitenskap

Ola Goverud Andersson, stipendiat på Institutt for historie og religionsvitenskap

Stefan Holander, førsteamanuensis i engelsk litteratur

Kristine Bentzen, professor i engelsk og nordisk språkvitenskap

Henrik Gustafsson, førsteamanuensis i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Marta Velnic, stipendiat i lingvistikk

Ragni Vik Johnsen, stipendiat i nordisk språkvitenskap

Øystein A. Vangsnes, professor i nordisk språkvitenskap

Anna-Riitta Lindgren, professor emerita i finsk

Astrid Mellem Johnsen, stipendiat i historie

Hallvard Tjelmeland, professor i historie

Peter Svenonius, professor i engelsk språkvitenskap

Åse Mette Johansen, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap

Jukka Nyyssönen, forsker i historie

Christine Smith-Simonsen, leder for Senter for fredsstudier

Annelise Brox Larsen, førsteamanuensis i engelsk

Lena Ingilæ Landsem, stipendiat i historie

Roe Fremstedal, professor i praktisk filosofi

Sigurd Tønnessen, førsteamanuensis i filosofi

Roxana Sarion stipendiat i spansk litteratur og kultur

Justin Parks, førsteamanuensis i engelsk litteratur og kultur

Monica Sætermo, stipendiat i nordisk språkvitenskap

Trine Eide, stipendiat i sosialantropologi

Anka Ryall, professor emerita i kjønnsforskning

Svetlana Sokolova, førsteamanuensis i russisk språkvitenskap

Silje Solheim Karlsen, førsteamanuensis i nordisk litteratur

Ellen Mentzoni, universitetslektor i engelsk språkvitenskap

Tor-Ivar Krogsæter, forsker og vitenskapelig assistent (RHD) og antikkhistoriker

Joe Collins, stipendiat i lingvistikk

Juliane Bockwoldt, stipendiat i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Natalia Mitrofanova, forsker og doktorgradstudent i lingvistikk

Eirin Gamst-Nergård, universitetslektor i pedagogikk, ILP

Lisbeth Bergum Johanson, førstelektor i samfunnsfag