Opprør på UiT

– Kan være begynnelsen på slutten

De foreslåtte studiekuttene ved UiT skaper kraftige reaksjoner hos de ansatte.

De foreslåtte studiekuttene ved UiT skaper kraftige reaksjoner hos de ansatte.  Foto: Ronald Johansen

nyheter

De 15 studieprogrammene som foreslås kuttet av Strategisk utdanningsutvalg ved UiT ble tirsdag omtalt i iTromsø.

De foreslåtte kuttene vil gå spesielt hardt utover språkfagene og HSL-fakultetet ved UiT, og i dag kom en kraftig reaksjon fra mange ansatte.

– Viktig å verne om humaniora

Innlegget «Stor sorg og skuffelse over ledelsen i UiT» er ført i pennen av Gillian Ramchand, professor i språkvitenskap ved UiT, og foreløpig underskrevet av hele 70 vitenskapelig ansatte ved HSL-fakultetet.

– Humaniora kan ikke evalueres kun som en direkte rute til å skaffe seg jobb – humanistiske fag er sentralt for vår mulighet til å forstå livet. Et ekte universitet har et ansvar for å beskytte, livnære og engasjere samfunnet det representerer med kritiske ideer, og innen de kreative og kulturelle uttrykkene som er essensielle for oss som mennesker. Humaniora er spesielt sårbart i disse moderne tider, men spesielt viktig å verne om, mener Marchand.

Professor: Gillian Ramchand, professor i språkvitenskap ved UiT er lite fornøyd med kuttforslagene.   Foto: privat

 

– Døden for språkfag

Peter Svenonius, professor i engelsk språkvitenskap, er blant de mange vitenskapelig ansatte som har signert innlegget.

– Den generelle tankegangen som fremvises av ledelsen er å regne som døden for språkfag, og det foreslåtte kuttet av åtte studieprogrammer kan være begynnelsen på slutten for humaniora ved UiT, sier Svenonius til iTromsø.

SPRÅKFAG: Peter Svenonius, professor i engelsk språkvitenskap, frykter for språkfagenes fremtid ved UiT. Foto: Privat 

– Alvorlig i et landsdelsperspektiv

Tore Nesset, professor i russisk ved UiT, mener forslagene er en alvorlig svekkelse av UiTs status som breddeuniversitet. Han mener at en nedleggelse av russlandsstudier, og programmet for språk og økonomi, vil være spesielt uheldig.

– Dette vil være svært alvorlig, både i et landsdelsperspektiv og nasjonalt perspektiv, da UiT har et anerkjent fagmiljø innen russiske språk- og samfunnsstudier.

Nesset reagerer også på at UiT-ledelsen ikke har hatt noen dialog med fakultetene og de vitenskapelig ansatte, og har basert sine forslag kun på tallmateriale.

– Programmet for russlandsstudier er unikt i Norge. Hvem er det som skal utdanne folk som har greie på Russland for næringslivet og det offentlige, hvis dette legges ned?

Høyt frafall et dårlig argument

Argumentet for at det er for få som velger disse studiene kan man snu på hodet, ifølge Nesset. Man kan også si at å opprettholde disse studiene er spesielt viktig av samme årsak. Norge trenger ikke å utdanne hundrevis av Russland-eksperter hvert år, men å utdanne en håndfull er svært viktig.

Professoren kjøper heller ikke argumentet om høyt frafall fra studiene.

– Det blir ikke flere studenter av å legge ned studieprogrammene, og vi opplever ikke større frafall fra disse fagene ved UiT, enn de gjør på verdensledende utdanningsinstitusjoner som Princeton og Harvard i USA.

RUSSISK: Å kutte i russiske studier vil være svært alvorlig i et landsdelsperspektiv, ifølge Tore Nesset, professor i russisk språkvitenskap. Foto: UiT 

 

– Rart hvis utdanningsløpet skal stoppe opp

Nesset får støtte for sitt syn fra fagmiljøet innen russisk ved Kongsbakken VGS, som i tillegg til russisk språktilbud, samarbeider med den norsk-russiske skolen i Murmansk.

– I Tromsø undervises det i russisk både på ungdomsskole- og videregåendenivå, og det blir jo veldig rart hvis utdanningsløpet skal stoppe opp der, poengterer Kristine Bakkeby Moe, som underviser i russisk ved Kongsbakken VGS.