Få vil bli lærere for 1.–7. trinn i Tromsø

UiT opplever en økning i antall lærerstudenter, men sliter med å rekruttere nok studenter til barneskoleutdanningen.

BEKYMRET: Prorektor Wenche Jakobsen ved UiT. Foto: Maria Holm Simonsen 

nyheter

MELLOMVEGEN: Det har aldri tidligere stått så mange studieplasser tomme ved grunnskolelærerutdanningen for 1.-7.-trinn i Nord-Norge, opplyser TV2 mandag. De har sett på oversikten over antall studieplasser i Norge som ikke er fylt opp i høst, og i Nord-Norge står 232 plasser ledige. På landsbasis er det til sammen 585 studieplasser som står tomme, mot 282 på samme tid i 2015.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til TV2 at det totalt sett har blitt flere lærerstudenter det siste året, men at det altså er på grunnskoletrinnet man sliter med rekrutteringen.

29 studenter

I Tromsø møtte kun 29 studenter til førsteåret på lærerutdanningen for 1.–7. trinn, melder TV2.

– Vi har veldig mange plasser på lærerutdanningen i Tromsø og vi har ikke klart å fylle dem. Det er en stor bekymring fordi behovet i landsdelen er så stort. Det tar fem år å utdanne lærere og vi ligger på etterskudd. I 2021 vil det ikke komme noen lærere ut fra Nord Universitet (i Bodø, journ.anm.). Da er det bare UiT som produserer lærere, sier rektor Anne Husebekk ved UiT, Norges arktiske universitet.

LES OGSÅ: «Det koker på universitetet»

– Jeg kan ikke oppfordre unge folk nok til å velge lærerutdanningen. Det er en superspennende utdanning og et superspennende yrke, legger hun til.

– Økning

Prorektor Wenche Jakobsen ved UiT understreker at man i år faktisk har hatt en økning i antall lærerstudenter på UiT sammenlignet med fjoråret, men at det har stått stille på utdanningen for 1.–7. trinn.

– Det er samme antall nye studenter på lærerutdanningen for 1.–7. trinn i år som i fjor. Jeg er usikker på nøyaktig hvor mange plasser det er på utdanningen, men det er om lag halvparten som står tom, mener Jakobsen.

Hun forteller at antallet som har søkt og har blitt akseptert til utdanningen for 5.–10. trinn og 8.–13. trinn derimot har økt.

LES OGSÅ: «Humaniora i krise, også på UiT?»

– Så summa summarum har vi en økning på lærerutdanningen. Og det er interessant, særlig siden det nye karakterkravet ble innført, sier hun.

Lærerstudentene ble nemlig i høst møtt med et høyere karakterkrav i matte – kravet har økt fra 3 til 4.

Bekymret

Jakobsen er usikker på hva som er grunnen til at utdanningen for 1.–7. trinn er mindre ettertraktet enn den for 5.–10. trinn.

– I tillegg ser vi at det er flere jenter som søker 1.–7. trinn – utdanningen er nesten fri for gutter. Hva det kommer av vet jeg ikke, men det ser ut til å være en trend over hele landet.

Jakobsen blir bekymret over at såpass få velger 1.–7. trinn-utdanningen.

– Jeg vil jo at vi skal klare å fylle landsdelen med kvalifiserte lærere. Jeg gleder meg over den totale økningen, men vil at mange flere skal søke lærerutdanningen.

LES OGSÅ: Opprør på UiT: – Kan være begynnelsen på slutten

Hun understreker at det er satt i gang en satsing i Finnmark og Nord-Troms der ambisjonen er å starte nye kull med både 1.–7. trinn og 5.–10. trinn hvert år – med studentgrupper i Alta, Hammerfest, Kirkenes og på Storslett. Dette skal være en mer fleksibel modell hvor studentene kan velge å være bosatt på sin hjemplass og følge studiene gjennom samlinger og i de lokale studentgruppene.

– Vi forsøker å øke rekrutteringen ved å gå inn i samarbeidskoalisjoner med flere. Vi må være mange sammen om å få flere inn på studiet. Vi gir ikke opp, sier Jakobsen.