Tirsdag kveld ble det arrangert debatt om sårbare personer på flukt fra sitt hjemland. Tromsø Arctic pride, sammen med Amnesty, stilte spørsmål om hvordan man bør ta imot unge flyktninger som flykter både fra krig og elendighet, men også fra et liv hvor de ikke kan leve ut sin kjærlighet.
– Redde for å fortelle
En av dem som delte sin historie var Raed Basha (27). Han er homofil, og flyktet fra Syria og ankom Norge på sykkel via Storskog i fjor. Basha har høyere utdanning og snakker engelsk, noe han mener er en fordel i møte med asylsystemet i Norge.
– Jeg er på mange måter heldig, og kunne hjelpe meg selv. Jeg var fullstendig åpen om min legning med en gang jeg kom, og kunne kommunisere med dem som intervjuet meg på egen hånd. For mange homofile er det ikke slik. De er fortsatt ikke «ute av skapet», og er redde for å fortelle, sier han.
– Å være homofil i Syria er tabubelagt. Det handler ikke bare om religion, men også kulturelt. Selv dem som er ateist er mot homofili, sier han.
Les også: Kald åpning av homo-festuken
Utfordringer
Hanne Stenvaag, leder av støttegruppa for asylsøkere i Tromsø og Rødt-politiker, trekker fram dette med intervjurundene for asylsøkere som en utfordring.
– Det er vanskelig å ta opp sin egen sårbarhet, som for eksempel at man er homofil. Etter å ha lest en rapport fra UNE, så får jeg inntrykk av at skeive flyktninger må holde tunga rett i munnen når de kommer til Norge, sier hun.
Hun trekker fram det at dersom personen som søker asyl ikke forteller om sin legning i første intervju, så kan det bli brukt mot vedkommende senere.
– Det er veldig vanskelig å stå fram som homofil. Mange kommer fra en kulturell kontekst hvor det ikke er akseptert, sier hun.
– Det er ikke nødvendigvis slik at dersom det er ulovlig å være homofil i landet man kommer fra, så får man beskyttelse i Norge. Det er ikke nok å si at man ikke kan reise hjem fordi familien blir påført skam. Du må si at du forventer forfølgelse, sier hun.
– Setter ting i perspektiv
Anni Skogman, gruppeleder i Tromsø Frp, Jarle Heitmann, gruppeleder i Tromsø Ap, Beate Slydal i Amnesty og Stenvaag var personene som stilte til debatt omkring sårbare personer på flukt, som blant annet innebærer personer som er homofile.
– Vi skal alltid hjelpe sårbare mennesker, men av dem som kommer til Norge kan det også være «lykkejegere». Hvis jeg skulle få lov til å bestemme mer, så skulle vi tatt ekstra vare på LHBTI-personer, sier Skogman.
– Historien til Basha setter ting i perspektiv. Når man tenker asylsøkere og flyktninger, så glemmer man ofte at det også finnes sårbare flyktninger. Vi må være ansvaret bevisst, og i enkelte tilfeller så mener jeg vi er litt for «harde i klypa». Alle har en enkelthistorie, og noen trenger faktisk litt ekstra behandling og oppfølging, sier Heitmann.