Med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Troms til bekjempelse av svartelistede arter, som i praksis betyr tromsøpalmer, har Tromsø kommune sendt inn status etter at årets arbeid er avsluttet og pengene brukt opp.

Gravekurs

Kommunen fikk rundt 16.000 kroner i 2015 til bekjempelse av fremmede arter, mesteparten av pengene ble imidlertid ikke brukt før i år.

– Vi vil gjerne fortsette arbeidet, det viser at det nytter, sier rådgiver Bo Eide på Byutvikling.

Det pågående prosjektet med fjerning av tromsøpalmer ble i år videreført til flere øyer vest for Kvaløya, i tillegg til Tromsøya.

Her er Eides rapport til Fylkesmannen:

  • Hillesøy og Sommarøy: Her har utviklingslaget tatt opp kampen og har på egenhånd stått for en stor innsats på mange lokaliteter der. Har holdt «gravekurs» og det virker som om det er vilje og ønske til å fortsette med dette arbeidet videre.

  • Tussøya: Her er det en forekomst, men det har vist seg vanskelig å fjerne den, da grunneier ikke vil det.

  • Håja: Det er nå sjette året det ryddes på Håja, og årets innsats ble unnagjort på 30 minutter. Tre planter ble funnet og fjernet.

  • Røssholmen: Det er også her sjette året det ryddes, og årets innsats ble utført i mai av to mann på cirka én time. Her er det stadig oppslag fra frøbanken som ligger i jorda, men arbeidstiden reduseres fra år til år. Ved en kontroll i juni ble det funnet noen få planter som ble tatt da. På Røssholmen og Håja skjer innsatsen i samarbeid med Statens naturoppsyn.

  • Bjørnøya: Her er det to områder med tromsøpalme. Ved Gammelgården er enkelte grunneiere i gang med en innsats, som dog ikke dekker hele området. Her er det grunnlag for mer innsats fremover – området er realistisk å fjerne tromsøpalmen på. På østsiden av Bjørnøya er det et meget stort sammenhengende felt som det ikke er satt i gang arbeid på. Det er uvisst om det i det hele tatt lar seg gjøre uten en svært stor og kostbar manuell innsats.

  • Sessøya: På Sessøya er det mye Tromsøpalme sentralt i bygda. Det er ikke satt i gang noe arbeid der i år.

  • Gåsvær: Her er det snart ikke tromsøpalme igjen. Årets innsats var unnagjort på 30 minutter for én person.

  • Skagøya: Her har grunneier før fjernet palmen, men har ikke hatt muligheter til å gjennomføre arbeidet de siste årene.

  • Sandøya: Her har flere grunneiere begynt så smått med graving av tromsøpalmen, og i høst ble blomsterstander fjernet på noen som sto igjen, for å hindre ytterligere frøspredning.

  • Tromsøya: De resterende midlene i sin helhet ble brukt på Tromsøya i år. I samarbeid med Tromsømarkaprosjektet ble det i juni/juli ansatt to studenter på timebasis til å grave tromsøpalme på en rekke lokaliteter i samarbeid med andre fagpersoner i kommunen. Det ble valgt synlige steder med mye tromsøpalme, områder langs turveier, samt områder med enkeltforekomster som kunne danne grunnlag for større bestand. De to la ned i alt 110 arbeidstimer og gjorde en svært effektiv jobb på en rekke steder.

Mest effektivt

Innsatsen mot tromsøpalmen er avhengig av frivillig dugnadsinnsats, og arbeid i regi av Tromsømarka-prosjektet har gitt resultater på Sydpissen. Målet er at tromsøpalmer mellom stien og havet på strekningen fra Telegrafbukta til Sydspissen skal fjernes.

– For å fortsette innsatsen med bekjempelse av tromsøpalme, er vi avhengig av at vi får penger fra Fylkesmannen, og vi håper på det for neste år, sier Eide.

Graving blir sett på som den mest effektive og enkleste måten å fjerne tromsøpalmen på, og som gir effekt over tid.

– Det er et poeng å fortsette der vi har begynt. Vi har erfaring med at arbeidstiden omtrent halveres per år på de områdene vi jobber med, så det nytter, sier Bo Eide.

EFFEKTIVT: Bruk av spade for å fjerne tromsøpalmene er det mest effektive. Foto: Ronald Johansen