Samer er mer utsatt for hjerteproblematikk

Forskning viser at samer har høyere forekomst av hjertekrampe enn ikke-samer i Nord-Norge.

SAMISK: Det samiske flagget. Foto: Jan R. Olsen / Framtid i Nord 

nyheter

Gjennom helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting (SAMINOR-undersøkelsen), har postdoktor ved Senter for samisk helseforskning, Bent-Martin Eliassen, sett nærmere på forekomsten av ulike hjerterelaterte sykdommer blant samer og ikke-samer i landsdelen.

– Det vi ser er at det er en statistisk signifikant høyere andel samiske menn og kvinner som opplever hjertekramper enn personer med ikke-samisk bakgrunn, forteller Eliassen.

LES OGSÅ: Samer opplever mer diskriminering enn nordmenn

I alt 15.206 personer har deltatt i undersøkelsen, hvorav 5187 av dem hadde samisk bakgrunn. Undersøkelsen viser at 6,2 prosent av ikke-samiske kvinner og 8,3 prosent av ikke-samiske menn rapporterer symptomer på hjertekrampe. Blant den samiske befolkningen var forekomsten henholdsvis ni prosent og 11,7 prosent for kvinner og menn.

Mye arbeid gjenstår

Hjertekrampe, eller angina pectoris, skyldes at hjertemuskelen ikke får nok oksygen da blodårene til hjertet er for trange.

– Årsaker er ofte kolesterolavleiringer i blodårene, forklarer Eliassen, og peker videre på at de bakenforliggende årsakene er de samme ved hjerteinfarkt, og at hjertekrampe kan være en tidlig indikator på et fremtidig infarkt. Det er imidlertid ingen etnisk forskjell i forekomsten av hjerteinfarkt i det samme datamaterialet.

– Blant faktorene som kan føre til økt risiko for hjertekrampe, er også høyt blodtrykk og røyking. Men det vi ser er at det ikke er noen forskjell på disse faktorene blant samer og ikke-samer. Vi sliter altså med å forklare hvorfor personer med samisk bakgrunn i høyre grad enn ikke-samer rammes av hjertekrampe.

Eliassen legger til at datagrunnlaget de har basert seg på er samlet ved hjelp av spørreskjema.

– Vi skal med andre ord være litt forsiktig med å konkludere her da hjertekrampe ikke er klinisk diagnostisert i vår undersøkelse.

Derfor vil Eliassen og teamet hans ved Senter for samisk helseforskning koble datamaterialet sitt opp mot et register som viser sykehusinnleggelser i Norge fra 1994 til 2014. I tillegg vil de også se på dødsårsaksregisteret for å se på eventuelle forskjeller i dødelighet mellom den samiske og den ikke-samiske befolkning.

– Det er viktig å se på dette over tid. Vi har en hypotese om at eventuelle etniske forskjeller i sykdom skyldes livsstil, men vi kan ikke slå fast noe sikkert ennå, sier han.

Dårligere helse

Eliassen er blant forskerne som torsdag vil presentere sine funn fra SAMINOR-undersøkelsen under SAMINOR-konferansen på Clarion Hotel the Edge. Her vil også Ann Ragnhild Broderstad, leder for Senter for samisk helseforskning, også ta for seg helseforskjeller mellom samer og ikke-samer.

Broderstad har deltatt i en stor samarbeidsstudie som ble gjort i 23 land, som til sammen representerer 154 millioner urfolk. I en artikkel i det anerkjente medisinske tidsskriftet "The Lancet", ble resultatene fra studien presentert. Der fremkommer det at urfolk har dårligere helse enn ikke-urfolk.

– I Skandinavia er forskjellene små, men merkbare. I områder som New-Zealand, Grønland og Australia er forskjellene langt større. I Norge ser man i områdene hvor befolkningen får næringslivstilskudd fra Sametinget, hovedsakelig nord for Saltfjellet, at levealderen er ett til to år kortere enn for befolkningen utenfor området. I Australia er forskjellen 15 år, sier Broderstad til iTromsø.

Hun er likevel klar på at slike forskjeller er uakseptable.

– Det er i det hele tatt bekymringsverdig at vi faktisk ser forskjeller, utdyper hun.

Ny undersøkelsen kreves

For å komme til bunns i årsakene til forskjellene, mener Broderstad at en ny SAMINOR-undersøkelse må igangsettes. Så langt er det gjennomført to undersøkelser, en i perioden 2003–2004 og en i 2012–2014.

LES OGSÅ: «Rødt ønsker flere samiske skilt»

– Den første ble gjennomført sammen med folkehelseinstituttet, mens den andre ble gjennomført av oss på senteret alene, på aller billigste måte. Vi måtte bevise ovenfor de bevilgende myndighetene at et liste senter kunne gjennomføre en såpass stor befolkningsundersøkelse, og det har vi gjort, sier hun.

SAMINOR 2-undersøkelsen kostet i alt 23 millioner kroner.

– Vi ser at en ny undersøkelse nødvendigvis må gjøres i større skala. Det krever et utvidet samarbeid mot flere forskningsenheter og mer penger. Vi jobber målbevisst mot å få på plass finansieringen nå, sier Broderstad.

Senteret håper å gå i gang med undersøkelsen i 2020 eller 2021, men ifølge Broderstad kan det være snakk om å starte opp allerede i 2019.